Uteskole med urtiden

Ofte tar vi bakken vi går på for gitt. Hva består jordskorpa av? Hvorfor er den blitt akkurat så rikt sammensatt og så spennende for forskere i alle aldere? Hvorfor forandrer jordskorpa seg? Her er det flere enkle tips til lærere og elever som ønsker å ha uteskole i naturfag.

Se først to enkle læringsvideoer her:

I de to forklaringsvideoene BERGARTENE og JORDSKORPA tar universitetslektor fra Universitetet i Sørøst-Norge, Ann Christin Ferrari Holme og unge Bjørnulv, oss med på uteskole på Løvøya ved Horten i Vestfold.

SE OGSÅ : UTESKOLE - vannets kretsløp

SE VIDEOENE I UTESKOLESERIEN

Klikk her for å melde deg på nyhetsbrevet til NRK SKOLE

Berggrunnen i din kommune

NGU, Norges geologiske undersøkelse har en karttjeneste med rullemeny som gir alle mulighet til å søke på informasjonskart over berggrunnen i eget fylke og egen kommune. Her kan en finne steder som med enkel planlegging egner seg for uteskole. En nasjonal berggrunssdatabase. Kart fra NGU over berggrunnen i Norge for mobil. Sjekk om området for ønsket uteskole er et naturreservat, slik at en kan vise tilstrekkelig varsomhet.

Enkelt utstyr virker bra

For å arbeide med de ulike bergartene er det lurt å ha med noe å bære spennende steiner i. Å helle vann over steinene, avslører viktige mønster og strukturer som viser historien bak. Luper og forstørrelsesglass gir gode visuelle inntrykk.

Vernebriller og geologisk hammer til å dele opp lag-på-lag steiner med, er nyttige verktøy i jakten på fossiler fra urtiden. Det er også spennende å se hvordan alle steiner ser ut inni.

Et friskt brudd viser fargen steinen opprinnelig hadde, før vær og vind satte sitt preg på den.

Jordplatene har ulike bevegelser

Når en skal forstå jordplatene som jordskorpa er delt opp i er det enkle ofte det beste. Å dele opp nektariner kan gi en rask forståelse av hvordan jordkloden er bygget opp. I tillegg kan en illustrere kontinentalplatenes bevegelser. Bevegelsene kan føre til dannelse av fjellkjeder, til jordskjelv og til ny havbunn.

Plategrensene har ulike bevegelser. Langs Atlanterhavsryggen går platene fra hverandre. I Himalayatraktene går platene mot hverandre. Langs vestkysten av USA beveger platene seg sidelengs i forhold til hverandre. San Francisco er et tydelig eksempel. Undersøk gjerne mer om andre plategrenser på jordskorpa.

Det enkleste av alt er at alle får hvert sitt verdenskart som en kan tegne inn plategrensene på, og deretter klippe opp kartet som et puslespill. Globus og nektarin i tillegg, gir den tredimensjonale opplevelsen.

Mønsteret på steinene rundt oss

Steiner og fjell har en lang historie. Mangfoldet kan deles inn i tre hovedtyper, avhengig av måten de er blitt dannet på. Mønstrene på steinene avslører forhistorien.

Prikkete, stripete, lag-på-lag

De prikkete bergartene har vulkansk opprinnelse, de kalles for magmatiske. Disse bergartene er dannet ved størkning eller krystallisering av magma. Granitt er et eksempel på en prikkete bergart som er størknet et par kilometer under jordoverflaten, under et område med vulkansk aktivitet.

Rombeporfyr er en prikkete bergart som først var lava ut av en vulkan, og som raskt størknet på jordoverflaten. Begge disse prikkete bergartene forteller oss at det har vært et vulkansk område der de ble til.

De stripete bergartene har vært gjennom en stor omdanning på grunn av høyt trykk og høy temperatur, som ofte oppstår ved en kollisjon mellom jordplater. De kalles metamorfe bergarter.

Lag-på-lag bergartene kalles også for sedimentære bergarter. Her har sand, leire og grus lagt seg lag på lag over mange tusen år og blitt forsteinet. I slike bergarter kan en være heldig og finne rester av liv fra urtiden som fossiler.

SE OGSÅ : UTESKOLE - siste istid i Norge

SE OGSÅ : UTESKOLE - vannets kretsløp

Ha eksempler på hovedbergartene

Hvis nærområdene ikke har alle hovedtyper bergarter, kan en ta med seg en eller to steiner som kan brukes som eksempler. Det er uansett fint å konsentrere seg om den berggrunnen en faktisk har tilgang til, og heller ta med prøver av de bergartene som mangler lokalt.

På stranda på Løvøya fant NRK Skole alle tre hovedtyper av bergartene. Alle hovedtyper har spennende historier om både indre og ytre prosesser på planeten vår. Løvøya er et naturreservat. Det ble kun brukt geologisk hammer på løse steiner på stranda.