Uteskole med urtiden

Spor etter jordas lange og dramatiske historie vekker nysgjerrighet. Hvordan kan vi lese disse urgamle sporene? En globus og en nektarin er gode hjelpemidler.

Geolog Ferrari Holme og Bjørnulv lærer oss om jordskorpa. NRK Skole

Jordskorpa består av jordplater som beveger seg. Enkle triks med en nektarin og en globus, kan brukes for å forstå dette. Universitetslektor Ferrari Holme fra USN - Universitetet i Sørøst- Norge og Bjørnulv undersøker bergarter og jordskorpa.

Foto: May Holme / NRK

Ofte tar vi bakken vi går på for gitt. Hva består jordskorpa av? Hvorfor er den blitt akkurat så rikt sammensatt og så spennende for forskere i alle aldere? Hvorfor forandrer jordskorpa seg? Her er det flere enkle tips til lærere og elever som ønsker å ha uteskole i naturfag.

Se først to enkle læringsvideoer her:

Bergartene over hele verden kan deles inn etter mønstre, og mønstrene avslører hvordan steinene er dannet. Vi kaller våre bergarter prikkete, stripete og lag på lag, eller magmatiske, metamorfe og sedimentære.
Bli med til Løvøya utenfor Horten og lær hvordan de forskjellige bergartene er dannet, og hvordan du ser forskjell på dem.

Bergartene over hele verden kan deles inn etter mønstre, og mønstrene avslører hvordan steinene er dannet. Vi kaller våre bergarter prikkete, stripete og lag på lag, eller magmatiske, metamorfe og sedimentære. Bli med til Løvøya utenfor Horten og lær hvordan de forskjellige bergartene er dannet, og hvordan du ser forskjell på dem.

Jordskorpa er som et puslespill av bevegelige plater. Jordplatene kan bevege seg mot hverandre, fra hverandre eller sideveis, og bevegelsene kan være små eller store. Dette har over lang tid dannet fjellkjeder, ny havbunn, vulkaner og jordskjelv.

Jordskorpa er som et puslespill av bevegelige plater. Jordplatene kan bevege seg mot hverandre, fra hverandre eller sideveis, og bevegelsene kan være små eller store. Dette har over lang tid dannet fjellkjeder, ny havbunn, vulkaner og jordskjelv.

I de to forklaringsvideoene BERGARTENE og JORDSKORPA tar universitetslektor fra Universitetet i Sørøst-Norge, Ann Christin Ferrari Holme og unge Bjørnulv, oss med på uteskole på Løvøya ved Horten i Vestfold.

Klikk her for å melde deg på nyhetsbrevet til NRK SKOLE

Berggrunnen i din kommune

NGU, Norges geologiske undersøkelse har en karttjeneste med rullemeny som gir alle mulighet til å søke på informasjonskart over berggrunnen i eget fylke og egen kommune. Her kan en finne steder som med enkel planlegging egner seg for uteskole. En nasjonal berggrunssdatabase. Kart fra NGU over berggrunnen i Norge for mobil. Sjekk om området for ønsket uteskole er et naturreservat, slik at en kan vise tilstrekkelig varsomhet.

berggrunnskart over Løvøya i Vestfold

NGU har en åpen kartdatabase over berggrunnen i alle kommuner og fylker.

Grafikk: Norges geologiske undersøkelse / NGU

Enkelt utstyr virker bra

Verdenskart med saks og steiner

Enkle hjelpemidler kan brukes i uteskole med naturfag.

Foto: May Holme / NRK

For å arbeide med de ulike bergartene er det lurt å ha med noe å bære spennende steiner i. Å helle vann over steinene, avslører viktige mønster og strukturer som viser historien bak. Luper og forstørrelsesglass gir gode visuelle inntrykk.

Vernebriller og geologisk hammer til å dele opp lag-på-lag steiner med, er nyttige verktøy i jakten på fossiler fra urtiden. Det er også spennende å se hvordan alle steiner ser ut inni.

Et friskt brudd viser fargen steinen opprinnelig hadde, før vær og vind satte sitt preg på den.

Jordplatene har ulike bevegelser

Når en skal forstå jordplatene som jordskorpa er delt opp i er det enkle ofte det beste. Å dele opp nektariner kan gi en rask forståelse av hvordan jordkloden er bygget opp. I tillegg kan en illustrere kontinentalplatenes bevegelser. Bevegelsene kan føre til dannelse av fjellkjeder, til jordskjelv og til ny havbunn.

Plategrensene har ulike bevegelser. Langs Atlanterhavsryggen går platene fra hverandre. I Himalayatraktene går platene mot hverandre. Langs vestkysten av USA beveger platene seg sidelengs i forhold til hverandre. San Francisco er et tydelig eksempel. Undersøk gjerne mer om andre plategrenser på jordskorpa.

Naturfag, nektarin illustrerer jordas indre. NRK Skole, geologi

Jordas indre kan enkelt illustreres ved å dele opp en nektarin. Etterpå kan bevegelige jordplater forklareres ved å snitte i skallet.

Foto: May Holme / NRK

Det enkleste av alt er at alle får hvert sitt verdenskart som en kan tegne inn plategrensene på, og deretter klippe opp kartet som et puslespill. Globus og nektarin i tillegg, gir den tredimensjonale opplevelsen.

Verdenskart med geologiske plategrenser, NRK Skole

Tegn inn platene på jordskorpa på et vanlig verdenskart og klipp ut platene etterpå, som et puslespill.

Illustrasjon: istock images

Mønsteret på steinene rundt oss

Steiner og fjell har en lang historie. Mangfoldet kan deles inn i tre hovedtyper, avhengig av måten de er blitt dannet på. Mønstrene på steinene avslører forhistorien.

Granitt, prikkete magmatisk bergart, NRK Skole

Granitt er en prikkete bergart. Magmatisk bergart dannet av størknet lava under vulkanske områder.

Foto: May Holme / NRK
Stripete bergart, metamorf bergart utsatt for store endringer. NRK Skole

Stripete bergart, også kalt metamorf bergart. En bergart utsatt for høye temperaturer og mye trykk.

Foto: May Holme / NRK
Lag-på-lag bergart, også kalt sedimentær bergart.
NRK Skole naturfag, geologi

Lag-på-lag bergart også kalt sedimentær. Inni bergarten kan en finne fossiler.

Foto: May Holme / NRK

Prikkete, stripete, lag-på-lag

De prikkete bergartene har vulkansk opprinnelse, de kalles for magmatiske. Disse bergartene er dannet ved størkning eller krystallisering av magma. Granitt er et eksempel på en prikkete bergart som er størknet et par kilometer under jordoverflaten, under et område med vulkansk aktivitet.

Rombeporfyr er en prikkete bergart som først var lava ut av en vulkan, og som raskt størknet på jordoverflaten. Begge disse prikkete bergartene forteller oss at det har vært et vulkansk område der de ble til.

De stripete bergartene har vært gjennom en stor omdanning på grunn av høyt trykk og høy temperatur, som ofte oppstår ved en kollisjon mellom jordplater. De kalles metamorfe bergarter.

Lag-på-lag bergartene kalles også for sedimentære bergarter. Her har sand, leire og grus lagt seg lag på lag over mange tusen år og blitt forsteinet. I slike bergarter kan en være heldig og finne rester av liv fra urtiden som fossiler.

SE OGSÅ : UTESKOLE - siste istid i Norge

SE OGSÅ : UTESKOLE - vannets kretsløp

Ha eksempler på hovedbergartene

Hvis nærområdene ikke har alle hovedtyper bergarter, kan en ta med seg en eller to steiner som kan brukes som eksempler. Det er uansett fint å konsentrere seg om den berggrunnen en faktisk har tilgang til, og heller ta med prøver av de bergartene som mangler lokalt.

På stranda på Løvøya fant NRK Skole alle tre hovedtyper av bergartene. Alle hovedtyper har spennende historier om både indre og ytre prosesser på planeten vår. Løvøya er et naturreservat. Det ble kun brukt geologisk hammer på løse steiner på stranda.

Stein med rester fra jordas urtid.

Skattejakt blant steiner kan avsløre funn av liv fra jordas urtid. Her fossile skjell i en lag-på-lag bergart fra kambro-silur. Denne fine steinen ble funnet et annet sted.

Foto: May Holme / NRK