NRK Skole og universitetslektor fra USN - universitetet i Sørøst-Norge, Ann Christin Ferrari Holme, har vært på jakt etter spor fra siste istid på Mølen i Vestfold sammen med eleven Bjørnulv.
Siste istid endret landet vårt, og sporene etter ismassene er fortsatt tydelige. Innlandsisen lå flere kilometer tjukk over Norge. Mølen i Vestfold er et vernet naturminne etter siste istid.
Mølen i Vestfold er vernet. Steinene skal ikke flyttes eller fjernes. Morenen her er del av den lange morenen som går rundt Skandinavia.
Siste istid varte fra omtrent 115 000 til ca. 10 000 år siden.
Geoparken viser den lange historien om Norge
Omrisset av den lange endemorenen etter siste istid er laget av Gea Norvegica global geopark i Vestfold og Telemark.
Foto: Gea Norvegica geopark MølenRullesteinsstranden her er del av en UNESCO-merket geopark: Gea Norvegica Global Geopark. Det finnes mange interessante muligheter for å forske på geologi og istid - både på nettressursene til geoparken, og ute i naturen.
Den lange endemorenen som er synlig langs store deler av kysten i Norge, er også synlig på Kola og i Finland og Sverige.
Morenen av stein og grus , sand, silt og leire ble liggende igjen som en tydelig rygg. Den lagde et omriss av hvor isen lå for ca. 12 800–11 700 år siden.
Siste istid besto både av varme og kalde perioder. I de kalde periodene vokste breen, eller den ble liggende stille lenge.
På Mølen ble breen liggende stille i den siste kuldeperioden fra siste istid. Denne tiden kalles yngre dryas.
Å leke istid med enkle hjelpemidler
– Det er fint å engasjere elevene med enkle og konkrete verktøy, sier universitetslektoren fra USN - universitetet i Sørøst-Norge. Vi er heldige som har spennende naturområder i nærheten. Med hjelp av lokale kart og naturfaglig nysgjerrighet, kan skoler og læresteder over hele landet finne interessante spor etter siste istid.
En kartcollage med saks og papir er enkle verktøy. Her kan en klippe ut siste istid i ulike stadier og flytte "isen" rundt. Istidskartet er laget av snl.no.
Foto: May Holme / NRKHer er noen enkle tips:
Fyll en dobbel pose med vann, og en med vann og småstein. Legg disse i en god og kald fryseboks. Etter et par dager har klassen noen greie bærbare «isbreer» å ta med seg på tur for å eksperimentere med fakta rundt siste istid.
Hjelpemidler for å leke istid er svært enkle. Frys ned poser med vann, med og uten småstein. Det enkle og konkrete er ofte det beste for å forklare siste istid på en inkluderende måte.
Foto: May Holme / NRKSporene etter siste istid
Kartet viser den lange endemorenen etter siste istid, og er laget til en studie ved UIB, The last Eurasian ice sheets.
Foto: The last Eurasian ice sheets / UIB BoreasSpor etter denne kuldeperidoen ser vi på kart som viser den lange moreneryggen. Den går langs kysten, og videre gjennom Agder, over Mølen i Vestfold og videre inn i Østfold. Sporene etter denne moreneryggen er synlige mange steder langs kysten vår - helt opp til Finnmark. Morenen fortsetter også til Sverige, Finland og Kola.
Langs endemorenen på Mølen vet forskerne at isen stoppet tilbaketrekningen i vel 500 år, og la igjen et tydelig geologisk minne til ettertiden.
Det er spennende å lete etter slike spor. – På Mølen er steiner av ulikt opphav fraktet hit langveisfra av isen, forklarer universitetslektor Ferrari Holme.
Rullesteinene her forteller den spennende historien om hvor isen plukket opp stein for så å slippe steinene ned igjen på Mølen da isen endelig smeltet. – Vi ser blant annet drammensgranitter, bergarter fra Telemark og Osloområdet når vi ser nøye etter på denne unike stranda..
Breen var et kraftig «sandpapir»
Da breen vokste og la på seg, pusset og gnikket den på landet under seg som et gigantisk « sandpapir ». Isen frøs og smeltet langs bunnen av breen, og dette førte til frostsprengning.
Store blokker med stein ble brutt løs og fraktet videre med den store breen. Der det var sprekker i berget fra før, fikk isen godt tak.
En elvedal, V-dal, ble formet videre til en U-dal av de enorme kreftene breen hadde.
I periodene da isen smeltet og trakk seg tilbake, ble det liggende igjen løsmasser som stein, grus sand silt og leire. Dette er løsmasser som den dag i dag ligger fordelt utover landet vårt.
Landheving foregår fortsatt
Da den tunge isen gradvis trakk seg tilbake, hevet landet seg. I begynnelsen hevet landet seg mye.
Enkelte steder i Norge har det vært en landheving på 150 til 200 meter.
Den dag i dag hever landet seg med vel en millimeter i året. Det er virkelig noe å tenke på for folk i alle aldersgrupper, forklarer Ferrari Holme. Det er tross alt vel ti tusen år siden siste istid. Tenk hvilke krefter det er snakk om!
Naturfagsundervisning som uteskole kan være inspirerende for elever og lærere. Her rullesteiner fra Mølen.
Foto: May Holme / NRK
Kartet til snl.no viser maksimal utbredelse av isen under siste istid.
Illustrasjon: Store Norske Leksikon / snl.noIkke-fornybare ressurser etter siste istid
Etter at isen trakk seg tilbake, var landet endret. Isen skurte landet og vekslingen mellom intens kulde og varmere perioder lagde dype sprekker i fjellene.
Isens erosjon lagde U-daler, dype fjorder og lange morener.
I tillegg la isen igjen stein, grus, silt og leire som er svært nyttige for oss som lever idag.
Vi bruker stein og grus til å bygge veier, og vi bruker marin leire til viktig jordbruksjord. Alle disse ressursene er ikke-fornybare, og er her takket være isens bevegelser i siste istid.
På rullesteinsstranda på Mølen kan en se steiner som er fraktet langt med breen fra siste istid. Stranda er del av geoparken og er fredet. Det er ikke lov å ta med steiner herfra.
Foto: May Holme / NRK
NGU har kart over hvor i Norge en kan finne endemorener eller andre istidsspor. Disse kartene kalles kvartærgeologiske kart etter den geologiske tidsperioden kvartær.
