I denne artikkelen ser vi på heavy metall-musikkens nye bølge på 80-tallet. Vi ser på hvordan denne perioden binder sammen metallmusikkens oppstart på 70-tallet og videre stileksposjonen på 90-tallet.
Selv for en nøytral tilskuer er det lett å la seg rive med av introen til Iron Maidens Aces High-video (og senere åpning på den kommende World Slavery Tour) fra 1984. Churchills tale (som artikkelens overskrift er lånt fra) til underhuset juni 1940 har alt av drama og suggesjon. Det samme kan langt på vei sies om Iron Maiden som stilskaper innen heavy metall i starten av 80-tallet. Og kanskje er Churchill helt på sin plass, for er det noe metallmusikken har vist så er det at den aldri overgir seg!
NWOBHM
Denne forkortelsen tar vi mest av alt med for å bli enige om ikke å bruke den. Kanskje litt spissformulert, men definisjonen New Wave Of British Heavy Metall har åpenbare svakheter. Band som ikke er britiske regnes rett som det er med, og stilen bærer heller ikke noe særegent britisk med seg rent estetisk eller uttrykksmessig. Det er et faktum at britisk metall opplevde ny blomstring på 80-tallet, men i et større perspektiv er det vel mer tjenelig å betrakte metallmusikken, også denne bølgen på 80-tallet, som et internasjonalt fenomen. Og så er jo bokstavsamlingen i forkortelsen umulig å uttale!
Historisk perspektiv
Vi sier gjerne at 70-tallet byr på det vi kaller de tre store gründerne innen hardrock/metall (Sabbath, Zeppelin, Purple), samtidig som tiåret har flust i stilskapere med direkte og indirekte relasjoner til hardrock innen for eksempel progrock og glamrock. Flere av disse fortsetter å prege bildet også på 80-tallet uten at de knyttes direkte til den nye bølgen. Noen band med rot i 70-tallet blir derimot regnet som direkte forløpere til det som skulle komme.
Led Zeppelin vil alltid være en klassisk referanse for ulike sjangre innen heavy metal.
Her i låta "Whole Lotta Love" som kanskje foran noen definerer bandets riffbaserte stil.
Judas Priest og Motorhead er gode eksempler på britiske band med opphav i 70 tallet med innflytelse på den nye bølgen. Priest gjorde en stilendring fra mer blues- og Zeppelinorientert hardrock på tidlig 70-tall, til mer stilriktig oppdatert heavy i møte med 80-åra. Ikke minst dannet bandets visuelle image med lenker, lær og nagler skole for den kommende heavybølgen.
Judas Priest: Parental Guidance
Motorhead er vel kanskje metallbølgens klareste referanseband til 70-tallets punk, en stilrelasjon som var viktig for videreutviklingen av heavymusikken på 80-tallet, og som knytter metallbølgen naturlig sammen med andre samtidige ”bølger” som new wave og new romantics.
Et annet band som fikk stor innflytelse i denne perioden var irske Thin Lizzy, med den karismatiske bassisten Phil Lynnott i spissen. Lizzy var trendsettende som rent gitarbasert band med det karateristiske tvillingsamspillet mellom to likestilte gitarister (Brian Robertson og Scott Gorham) som trademark, en innflytelse som klart kan høres igjen på for eksempel Downing/Tipton (Priest) og Murray/Smith (Maiden).
The battle from britain
Men så tilbake til Iron Maiden, som jo blir NWOBHM-alibiet om en skal ha et signaturband hvor så vel tid, stil og geografi stemmer. Bandet ble riktignok startet i 1975, men debutalbumet kom i 1980 (selvtitulert), og det skikkelige gjennombruddet kom med Bruce Dickinson som vokalist fra tredjealbumet The Number of the Beast (1982). Maiden fremsto som ekte Englands- og Londonpatrioter, ikke minst gjennom bassist Steve Harris’ lidenskapelige forhold til West Ham United. Maidens stil sammenfattet trekk fra ulike 70-tallsband. Mystikken og flørten med det okkulte vil nok mange se som arv fra Black Sabbath, men Maidens fremførte dette med en solid dose humor og selvironi, blant annet gjennom å eksponere scenemaskotten Eddie sentralt i sitt bilde- og livemateriale. Lytter vi til bandets musikalske uttrykk, finner vi kjernen i balansepunktet mellom den enkle, riffbaserte gitarsignaturen og omfattende progressive elementer knyttet låtenes former og tempovariasjoner.
Få band definerer vel den britiske heavybølgen klarere enn Iron Maiden.
Her med låta "Run to the Hills" fra plata The Number of the Beast, Bruce Dickensons første plate som Maidenvokalist:
En enklere og appellativ versjon av det britiske 80-tallskorstoget, finner vi for eksempel hos Sheffieldbandet Def Leppard. Ikke minst visste Def Leppard å utnytte videomediet, og det er liten tvil om at bandet var bidragsytere til den fremvoksende puddelrocken (delvis nedsettende omtale av mykere og mer poserende metallvarianter i kjølvannet av den nye bølgen) på den amerikanske østkysten. Def Leppard hadde i det hele tatt godt grep om nettopp det amerikanske publikummet. De sentrale 80-tallsplatene Pyromania og Hysteria gjorde stor suksess i statene, og videre på MTV. Verdt å merke seg er at trommeslager Rick Allen mellom de to platene skadet seg alvorlig i en bilulykke, og måtte amputere venstre arm. Tilrettelagt med spesialbygget slagverk fortsatte Allen derimot karrieren. En av årsakene til at dette lot seg gjøre ligger i bandets spesielle sound, skreddersydd av mangeårig produsent og samarbeidspartner Robert John ”Mutt” Lange (legendarisk etter å ha produsert AC/DC’s gullalder i overgangen mellom 70- og 80-tallet).
Amerikansk 80-tallsmetall
Men 80-tallsheavyen kan altså ikke begrenses til England. Faktisk byr den på sentrale artister fra relativt eksotiske rockenasjoner. Scorpions og Michael Schenker Group (MSG) fra Tyskland, Krokus fra Sveits og TNT fra Norge er noen eksempler. Men som så ofte når det gjelder rock ligger hovedtyngden i England og USA. Metallmusikken i USA fra denne perioden blir tradisjonelt tettere knyttet opp mot begrepet Hard Rock, en språklig slektning av heavyen som er vrien å definere grensegangen til. At rock er hard, er i seg selv en grei sak. At metall er tungt er litt mer billedlig fremstilt. Kanskje kan den tradisjonelle hardrocken relateres mer direkte til blues- og RnB-fundamenterte band som for eksempel AC/DC, men grensegangene blir som sagt diffuse.
Studerer vi den amerikanske tungrocken (nok en språklig variant) på 80-tallet, dukker gjerne band som Mötley Crue, W.A.S.P. og Twisted Sister opp. Skal disse få fellenevnere historisk går det vel i retning glammetall, Kiss, Alice Cooper og så videre. Kanskje ser vi nettopp i dette visuelle også en relasjon til de nevnte pop-metall bandene (puddelrockerne) fra samme periode, representert i band som Quiet Riot, Bon Jovi og Dokken?
Noen amerikanske hardrockbautaer bryter derimot med denne linjen. Guns and Roses og Van Halen (begge med utgangspunkt i California) kan være eksempler. Van Halen har sitt utgangspunkt i det Hollandske brødreparet Alex og Edward Van Halen, hvor sistnevnte står som en av rockens største gitarister gjennom tidene. Etter å ha hatt brukbar suksess med sine første utgivelser på 70-tallet, slo bandet endelig gjennom i stor skala med albumet 1984 fra samme årstall. Dette var også siste album med den karismatiske entertaineren David Lee Roth som vokalist. Guns and Roses assosieres også med sterke frontmenn i vokalist Axel Rose og gitaristen Slash (en artig fellesnevner for Eddie Van Halen og Slash er at begge leverte signatursoloer til Michael Jacksons singler). I motsetning til virtuose Van Halen og de mange maskespillerne nevnt ovenfor, agerte Guns and Roses en Rolling Stones inspirert ”it’s only rock’n roll and I like it” rolle som band. Slash og co. stod på mange måter som eksponenter for arven etter den sene 60-tallet i Londonrocken. En sirkel var på sett og vis sluttet.
Van Halen kan stå som et godt eksempel på et hardrockband bygget rundt et gitarikon, nærmere bestemt Eddie Van Halen.
Her i låta "Panama" fra plata 1984, den siste med den karismatiske vokalisten David Lee Roth i front:
Veien videre
Metallmusikkens utvikling fortsatte i stort tempo fra det som skjedde på 80-tallet. Vi ser nærmere på det neste steget i artikkelen
. Der tar vi opp tråden omkring flere band som har sitt utspring fra 80-tallet, spesielt knyttet til trash- og speedmetall. Californiabaserte Metallica blir det viktigste bandet for denne utviklingen. Men det kommer vi altså tilbake til etter hvert.Her er Metallicas egen YouTubekanal, MetallicaTV
Metallica i låta "For Whom The Bell Tolls". Fra albumet Ride The Lightning, tilbake i 1984 og bandets trashperiode:
Oppgaver
Her er
til artikkelen du nettopp har lest.