NRK Meny
Normal

Utgivelse av lydopptak

Mange drømmer om å få gitt ut CD og få en kontrakt med et plateselskap, dvs. et firma som har spesialisert seg på produksjon, distribusjon og promotering av musikk- og videoopptak på forskjellige formater.

US-UK'S-ROUGH-TRADE-RECORDS-OPENS-STORE-IN-BROOKLYN
Foto: SPENCER PLATT / Afp

NBC og Gramo

TONO forvalter rettighetene til musikkverk og krever inn og utbetaler vederlag ttil komponist og tekstforfatter når musikkverkene fremførers offentlig. NCB (Nordisk Copyright Bureau) krever inn og utbetaler vederlag til komponisten og tekstforfatteren når musikkverket innspilles og utgis på CD eller andre lagringsmedier for lyd. Det er plateselskapet som skal betale denne avgiften, som utgjør ca. 10 kroner pr. eksemplar av et fullengde-album.

Gramo innkrever og utbetaler vederlag til utøverne og plateselskapet når en utgitt plate kringkastes eller spilles offentlig.

Plateselskaper og kontrakter

Plateselskapene tilbyr vanligvis to typer kontrakter.

  • Innspillingsavtale der plateselskapet betaler innspillingen (studioleie, musikere osv.). Betaling til artist skjer som regel i form av royalties av netto salg. Hvis innspillingsavtalen er en «break even-avtale» (dvs. en avtale som bygger på at utgifter og inntekter skal gå i balanse -resultatet blir null), skal break even være definert i kontrakten, enten som et antall solgte plater, eller som et kronebeløp. Budsjettet for produksjonen skal være en del av innspillingsavtalen. Plateselskapet erverver alle rettigheter til innspillingen i 50 år regnet fra utløpet av utgivelsesåret. I Gramo-sammenheng kalles plateselskapet i en innspillingsavtale for «produsent», og deler Gramo-vederlagene 50/50 med utøverne på plata.
  • Lisensavtale der artisten betaler innspillingen, og lisensierer det ferdige produktet til et plateselskap for mangfoldiggjøring og distribusjon i et avtalt område (f.eks et land), og for en viss tidsperiode (fra ett år og oppover). Artisten beholder alle rettigheter til innspillingen i 50 år regnet fra utløpet av utgivelsesåret, og står fritt til å skifte plateselskap når lisensavtalen utløper. Artisten kalles her «lisensgiver», og plateselskapet kalles «lisenstaker». I Gramo-sammenheng er lisensgiver å betrakte som produsent. Artisten mottar derfor produsentandelen av Gramo-vederlagene. Det er flere aktuelle beregningsmåter for royalty i en lisensavtale, avhengig av hvilke utgifter (som f.eks. cover-utvikling, eksemplarframstilling, distribusjon og NCB-avgift) lisenstaker påtar seg. Generelt kan man likevel si at royaltysatsen i en lisensavtale er betydelig høyere enn i en innspillingsavtale.

Du bør sikre deg at du har eiendomsretten til selve masteren, dvs. det endelige lydproduktet. Men du må også sikre deg at du ikke skriver under på noe som gir lydstudioet bruksrett til lydopptaket (og at du dermed mister den).

Av og til kan et plateselskap tilby et større beløp for å spille inn et album og en god royalty. Dersom det i denne kontrakten står at innspillingskostnadene skal motregnes framtidige royalties, betyr det i praksis at du/dere skal fullfinansiere innspillingen. Dette er en svært ugunstig løsning der du/dere fullfinansiere innspillingen av egne lommer, mens eiendomsretten til innspillingen tilfaller selskapet.

Distribusjonsavtale

Har du betalt for en innspilling i lydstudio selv og skal gi det ut kan du enten inngå en lisensavtale med et plateselskap som mangfoldiggjør og sprer innspillingen din i markedet, eller du kan starte ditt eget selskap, trykke opp plata selv, og inngå avtale med en distributør.

I en distribusjonsavtale påtar du deg alle kostnader fram til det ferdige plateproduktet, samt markedsføringen av plata. En distribusjonsavtale er den avtaletypen som er lettest å komme ut av hvis du skulle være misfornøyd. På den annen side forutsetter en distribusjonsavtale at du i praksis driver ditt eget plateselskap, med den mengden administrasjon dette innebærer.

Forlagsavtale

Noen plateselskap krever at artisten skal inngå forlagsavtale med et musikkforlag som plateselskapet eier eller kontrollerer. Det har vært reist kritiske spørsmål til en slik kobling av interesser, og du bør uansett ikke inngå en forlagsavtale uten å ha rådført deg med f.eks. MFO.
Som lisensgiver i en lisensavtale bør du ikke inngå en forlagsavtale med et musikkforlag som lisenstaker eier eller kontrollerer. Du opptrer nemlig her som produsent, og ikke som opphavsmann. Sagt på en annen måte: Lisenstaker skal nøye seg med å utbre den aktuelle innspillingen, og kan ikke kreve å forvalte rettighetene til komposisjonene som er innspilt.

Nystartede plateselskap

Fordelen ved å velge et nystartet plateselskap er at de ofte tenker litt annerledes enn i de store, etablerte selskapene, og det kan derfor lettere finnes alternative avtaleløsninger som er i både artistens og selskapets interesse. Men mange starter opp plateselskapet uten tilstrekkelig kunnskap om platebransjen, og det hjelper lite med høy royalty i kontrakten hvis selskapet ikke evner å få plata ut til media og publikum.