NRK Meny
Normal

The Art of Posing

Moter og MTV. 80-tallets populærmusikk apellerte til så vel øyne som ører.

a-ha

a-ha

Foto: NTB Arkivfoto / SCANPIX

80-tallsrocken likte ta seg godt ut, og den ble i større grad enn tidligere også sett av sitt publikum. Denne artikkelen handler om tiåret der øynene ble likestilt med ørene i poulærmusikken.

Om å ta seg godt ut

De fleste popvitere mener noe om hockeysveis og pastellfargede gensere. Og om seilersko for den saks skyld. Eller hva med svart skinnjakke med dongerivest tredd utenpå, med logo av Iron Maiden eller Judas Priest på ryggen? Det er blitt poppolitisk korrekt å hevde at 80-tallet var litt teit i utseendet, men faktum er at 80-tallet var et bevisst tiår hva gjelder det visuelle. Eller kanskje mer presist formulert – tiåret var bevisst på å være visuelt.

Også i populærmusikken ble det viktig å bli sett og ta seg ut. Det var ikke noe nytt, ta bare 70-tallets glamrockere som eksempel. Det nye var vel at det visuelle nå ble noe som angikk helheten av artister, publikum og platekjøpere. Heavy Metall fansen hadde sin dresskode, New Wave folket hadde sin. Fremveksten av og stiluttrykkene innen hip-hop og rapp hadde det visuelle som et avgjørende kommunikasjonsmiddel. Vi kunne fortsatt lenge og funnet ytterligere eksempel på det samme. Det blir nok litt for enkelt å påstå at alle de visuelle strømningene i 80-tallsrocken hadde utgangspunkt i punken, men det er liten tvil om at punkens ”du kan” budskap også fikk sin visuelle adresse. ”Du kan kle deg”, ikke minst kan du kle deg slik du vil selv. På 70-tallet var det resesjon i både USA og Storbritannia, arbeidsledigheten var stor og mange kreative uttrykk ble til nettopp inspirert av ressursknapphet.

Musikkvideoen

Vi går tilbake til 1975 for å se dette i litt større perspektiv. Det startet med coverbildet til bandet Queens andre album (Queen II fra 1974) og endte opp med å bli den kommersielle musikkvideoens gjennombrudd:

Artist: Queen
1572

Egentlig var hele prosjektet litt tilfeldig, og en konsekvens av at Queen var på turne samtidig som de skulle promoteres på Top of the Pops. Musikkvideoen var heller ikke et nytt fenomen i seg selv, flere artister hadde for lensgt eksperimentert med filmbiter som akkompagnemnet til sine låter. Men videoen til Bohemian Rhapsody viste også med tydelighet hvor stor påvirkning mediet hadde om det fikk markedsføre populærmusikk på en attraktiv måte overfor publikum. Låta var på ingen måte skreddersydd for singelsuksess (alt for lang og "uryddig" i fasongen), men den toppet de britiske listene i ni uker og har i ettertid nærmest blitt en egen institusjon i populærmusikkatalogen. Mye takket være låtas musikkvideo.

Ny britisk invasjon

Tilbake til London og arbeidsledighet og ressursknapphet på slutten av 70-tallet. Mange filmskapere og studenter fant seg godt til rette i et miljø som etter hvert utviklet begrepet "the art of posing". Fra Australia til London kom en nyutdannet filmskaper ved navn Russel Mulcahy, og han ble en av de viktigste bidragsyterne til en rivende utvikling av det nye popmediet. Det som derimot manglet var en TV-kanal som gjorde musikkvideoen tilgjengelig for et stort publikum. Den velbårne baby ble født i USA 1. august 1981, og døpt MTV (Music TeleVision). Første video ut var ironisk nok låta ”Video killed the radiostar” med The Buggles, regissert av nettopp Russel Mulcahy. Tre år senere fikk babyen sin europeiske søster i MTV Europe.

Mulcahy ble rett mann på rett plass til rett tid, akkurat som Queen var det i 1975 med Bohemian Rhapsody. Gjennom bruk av moderne visuell fortellerkunst, kollasjer og kritthvite britiske popartister som Spandau Ballet og Duran Duran, skapte Mulcahy videoversjonen av ”the second british invasion” på det amerikanske markedet. MTV var fra start av grundig gjennomtenkt som forretningide. Hvite middelklasseungdommer i alderen 14-21 år, bosatt i urbane forsteder. Det var kanalens første målgruppe, noe som gjorde Mulcahys arbeid med hvite, brittiske artister svært velegnet. Paradoksalt nok skulle en artist som siden kjempet for å bli hvitere bli den viktigste spydspissen for fargede artister i videobransjen, noe vi kommer tilbake til i artikkelen The Artists of Posing .

Duran Duran passet perfekt i Second british invasion. Her videoen til låta "Notorious" fra 1986:

Artist: Duran Duran
1301

En helnorsk Askeladd fra virkeligheten

A-ha’s video Take on me kan stå som et godt eksempel på musikkvideoens innflytelse på populærmusikken på 80-tallet. Dette er historien om det ferske mediet MTV, om en målgruppe, om markedsmakt og rette folk på rette tid. Etter mange år med slit, strev og skuffelser ble A-ha håndplukket av Warner til et prosjekt adressert MTVs opprinnelige målgruppe. Videoen, regissert av Billie Jean-regissør Steve Barron, havnet i ”heavy rotation” på kanalen, noe som ikke skjer av seg selv for å si det forsiktig. Resultatet lot ikke vente på seg. A-ha klatret til topps på Billboardlisten før amerikanere flest visste hvem de var og hvor de var fra.

Og videoen? Tja, du får ikke øye på mange afroamerikanere for å kalle en spade for nettopp spade. Heldigvis hadde Michael Jackson i mellomtiden blitt så populær at eierne gjorde slutt på MTVs blendadynasti. "Take On Me" har derimot blitt stående som referansevideo i MTV-historien.

Artist: A-ha
1248

Oppgaver

Her er refleksjonsoppgaver og lytteoppgaver til artikkelen du nettopp har lest.