Hopp til innhold

Takteringsfigurer

I denne artikkelen gjennomgås metoder for taktering som kan anvendes med eller uten dirigentpinne. De vanlige bevegelsesmønstrene beskrives, og vil være et utgangspunkt for mye praktisk trening. Begrepene iktus og rekyl introduseres.

SCHWEIZ LUCERNE FESTIVAL HAITINK
Foto: URS FLUEELER / Ap

Hvis din lærer ønsker at dere trener på taktering med og uten dirigentpinne fra starten av, er dette selvsagt en mulighet, men det er ganske vanlig å vente noe med bruk av taktstokk, til bevegelsesmønstrene er etablerte. All undervisning i ensembleledelse blir preget av den teknikk og erfaringer din lærer har fått fra egen utdannelse og dirigenterfaring, så det er mange veier til målet i ensembleledelse.

Målet er å lære seg en slagteknikk som kan anvendes med alle typer ensembler. Trening med klassens kor og ensembler vil kanskje gi deg dine første ordentlige erfaringer i dirigering. Husk viktigheten av å etablere et læringsmiljø, der man kan utprøve ferdigheter uten engstelse for å gjøre feil! Dere skal kunne gi konstruktive tilbakemeldinger på hverandres prestasjoner i klassesituasjonen. Da er det viktig både å kunne gi og ta kritikk, uten å bli såret eller grue seg når dere trener på dirigering sammen eller foran klassen.

Sjekk hva Håkon Daniel Nystedt sier om bruk av dirigentpinne:

Håkon forteller oss hvordan han bruker dirigentpinnen og litt om teknikk.

Videoeksempler av dirigenter i konsertsituasjoner viser at de ofte har en takteringsmetode med sterkt personlig preg. Noen er lettere å forstå enn andre, og vi må ikke glemme at forut for slike konserter er det øvelser der ensemblet blir kjent med dirigentens teknikk og musikalske intensjoner, både verbalt og visuelt. Mange av dirigentene har også lang fartstid sammen med sine ensembler. Dessuten er dette sannsynligvis ensembler med topp utøvere som har lang erfaring, og de er vant til å utøve sammen på høyt nivå.

For en uerfaren dirigent er det viktig å starte med en enkel og tydelig slagteknikk. Hvis du lærer en teknikk som er enkel å forstå, også for ukjente ensembler, kan du få positive og gode tilbakemeldinger som dirigent. Et prinsipp er at jo mer du kan vise, desto mindre slipper du å si!

Takteringsmetoder

Det er to metoder som anvendes internasjonalt som utgangspunkt for taktering;

  • punktdirigering
  • plandirigering

(Hvis du ønsker å lære mer om bakgrunnen for dette, kan du lese i ”The Modern Conductor” av Elisabeth Green)

I punktdirigering går alle slagene i taktarten ut ifra samme punkt, men i plandirigering fordeles slagene på en linje eller et plan. Når det er få slag per takt, kan punktdirigering fungere tilfredsstillende, men med flere slag i takten er det ofte mer tydelig å spre punktene utover i et plan.

Uansett metode, skal det være mulig for ensemblemedlemmene å forstå slagfigurene relativt raskt. Dette er helt sentralt for å få ensembler til å følge tempoet til dirigenten, med brukbar presisjon.

Annonseringsslag – iktus, rekyl og avslag

Det første slagpunktet viser stedet hvor tonen forventes å starte. Når du returnerer til samme sted, vil du ha startet et tempo med fast puls. Hvis du klarer å tydeliggjøre dette eller disse punktene, vil du bli oppfattet som en tydelig dirigent.

”Kan vi ikke bare telle opp, da?”

I en del sjangre er det tradisjon og helt naturlig å telle opp, men i kor og orkestervirksomhet er det mest vanlig å starte kun ved hjelp av såkalt annonseringsslag.

Punktet der tonen starter kalles i en del litteratur for ”iktus”, og for å vise iktus kan du sammenligne med hvordan du bruker håndleddet når du spretter med en håndball eller basketball.

Definisjon av Iktus: Uttrykket kommer fra det latinske ordet "icere", som betyr ”å slå”. I musikk vil det si pulsen eller slaget til rytmisk organiserte serier av lyder. Iktus viser hvor starten på hvert slag er.

  • Øvelse: Tegn en V i lufta foran deg, i fokuseringsfeltet ditt. Punktet/iktus ligger i bunnen av V-en – gjør ballsprettbevegelse der. Tegn flere V-er etter hverandre med én eller begge hender (parallelle bevegelser).

Mellom slagene må armene gjøre noen bevegelser. Hvert slagpunkt eller iktus etterfølges av en sprett eller stuss som vi kaller rekyl. Denne bevegelsen forbereder samtidig neste slagpunkt. Hvordan du beveger armene fra slag til slag skal vise mye av det musikalske uttrykket.

Kraftig musikk krever vanligvis større bevegelser, mens dempet musikk krever det motsatte. Graden av betoning skal du også vise med kombinasjoner av iktus og rekyl. Det er stor forskjell på å taktere i legato- og i stakkatostil.

Takteringsøvelser:

Når du skal trene opp dine ferdigheter til å taktere musikk foran et ensemble, kan mye av treningen foregå som felles dirigering, men etter hvert må du få erfaringer alene foran klassen eller gruppen din. Det er å anbefale å bruke enkle og kjente sanger i starten, og gjerne ha med et lite akkompagnement. Du kan også trene ved å følge innspillinger av musikk. All trening er god trening når det gjelder å få innøvd taktartene. Pass på at du bruker speil eller videoopptak for å observere og evaluere egne ferdigheter.

Som dirigent må du ta ansvar for at det gis riktige starttoner eller akkorder til sangerne. Deretter skal du trene på å starte uten opptelling. Det krever konsentrasjon av alle å få med seg riktig tempo og uttrykk når dirigenten kun gir ett eller to annonseringsslag (alternativt anvendt uttrykk er forberedelsesslag).

Du tar plass foran ensemblet (eller et tenkt ensemble). Husk å få nødvendig ro og oppmerksomhet før du inntar utgangsstillingen. Så gir du annonseringsslaget, dvs. tydeliggjør et punkt i lufta foran deg (viser iktus), lager passende rekyl og returnerer til punktet; og da starter første felles tone! Dette er et såkalt ”aktivt annonseringsslag”. Hensikten er å få alle til å starte presist og med forståelse av tempo, stil/karakter og dynamikk. Ensembler trener mye på dette i sammenheng med innøving av repertoar.

Når musikken er i gang gjelder det å følge taktart og vise passende stil og dynamikk underveis. Tenk på håndstillingen underveis i taktfigurene. I utgangspunktet er det å anbefale å holde håndbaken opp gjennom taktfigurene (da får man en teknikk som er lett overførbar til orkesterdirigering). Når taktarter skal trenes på, er det lurt å trene både på parallelldirigering (speildirigering) og hver arm/hånd for seg.

Avslutningen av stykket eller sangen må du også tenke på. Det er vanlig å runde av med et såkalt ”avslag”, og dette kan gjøres på ulike måter; enten med et løft eller med en sirkelbevegelse som ender i iktus. Ofte lukkes hendene for å vise at sangen eller stykket kommer til en ende.

Sett i gang med treningen!