Bakgrunnen for musikkformen er at det utover 1800-tallet ble stilt spørsmål ved symfoniformens utviklingsmuligheter. Det førte en del komponister til formen konsertoverture. Den hadde en mer konsentrert form, og i sitt slektskap med operaoverturen var det musikk som var forbundet med drama, og som skulle inspirere lytterne til å forestille seg scener, bilder eller stemninger.
Disse programmatiske egenskapene ved overturen ønsket Liszt å kombinere med de mer infløkte strukturene som man kunne finne i førstesatsen av en symfoni, med samspillet mellom kontrasterende temaer (hovedtema og sidetema) i en sonatesatsform. En slik kombinasjon ga en mer fleksibel metode for å utvikle musikalske temaer enn det en sonatesatsform kunne tillate, samtidig bevare den overordnede musikalske enhet i stykket. Et godt eksempel på det er Les Préludes. Her kan du høre dette mest kjente symfoniske diktet av Franz Liszt.
Slik blir altså et symfonisk dikt som formtype en slags blanding av konsertoverturen og førstesatsen av en symfoni.
På Sentral-Asias stepper
Et enkelt lite eksempel på et symfonisk dikt er Aleksandr Borodins (1833 - 1887) På Sentral-Asias stepper, som også kan brukes som eksempel på romantikernes fascinasjon av det eksotiske. Som russer hadde Borodin kjennskap til orientalsk musikk og brukte dette som krydder i sitt symfoniske dikt. Bruk av oriantalsk musikk var ikke uvanlig blant de russiske komponistene. Det er ikke snakk om direkte sitater, men bruk av uvanlig skalatype, uregelmessige fraser, rytmikk osv.
Stykket er skrevet i 1880 og var opprinnelig bestilt som ett av flere tablåer til feiringen av 25-årsjubiléet for Aleksander II som hersker av Russland. Prosjektet ble aldri realisert p.g.a. et attentatforsøk mot Alexander, men dette ene stykket av Borodin ble, og har forblitt, en favoritt på konsertprogrammet. Verket er tilegnet Liszt.
På Sentral-Asias stepper skildrer et samspill mellom russere og asiater på steppene i Turkestan, som var erobret i Aleksander II's regjeringstid og innlemmet i det russiske imperiet. Følgende program er knyttet til komposisjonen:
Hest og kjerre
På Sentral-Asias ensformige steppe klinger en fredfylt russisk melodi. Vi hører tramping av hester og kameler som nærmer seg, og klangen av en egenartet orientalsk melodi.
En lokal karavane, beskyttet av russiske tropper, krysser den uendelige ørkenen. Sikkert og sorgløst fortsetter den sin lange ferd. Karavanen fjerner seg stadig lenger. Den fredfylte russiske melodien blander seg med den orientalske melodien i en felles harmoni, og etterklangen fortaper seg gradvis i steppeluften.
Programmet følges enkelt gjennom disse tre temaene:
Russisk Tema
Borodin velger å konsentrere seg om tre tematiske faktorer i sitt symfoniske dikt. Den russiske melodien kjennetegnes ved en uregelmessige oppbygging, som er karakteristisk for russiske folkemelodier. Lyden av følget med hester og kameler illustreres musikalsk med de jevne åttendedelene (fjerdedeler pluss åttendedels etterslag), og den orientalske melodien, basert på eolisk skala, er krydret med et kromatiske mellomtoner i akkompagnementet.
Det musikalske clouet i stykket er når det russiske og det orientalske tema møtes i kontrapunkt i t. 193. Med dette får Borodin med toner skildret det samspillet mellom russere og asiater som det refereres til i programmet.
Russisk noter 2
På Sentral-Asias stepper har en form som kan minne om et rondoprinsipp. Like viktig for formen er dynamikken. Stykket starter og slutter veldig svakt og har et dynamisk høydepunkt omtrent på midten.
Lytt til verket. (Tidshenvisningene i noteeksemplene henviser til denne innspillingen)
Noter finner du
