Storbandene
Swingæraens mest fremtredende bandtype var storbandet. Da populærmusikken ble dansemusikk fikk flere bandledere lengre engasjementer på klubbene. De satte sammen band med de beste musikerne som var skreddersydd for underholdningsbransjen. De fikk stor suksess og innflytelse både som underholdningsartister som alle kunne like, i tillegg til at bandene ble et slags utstillingsvindu for musikerne. Et storband bestod 17 musikere, derav fem saksofoner/klarinetter/fløyter, fire trompeter, fire tromboner og rytmeseksjonen (piano, gitar, bass og trommer).
Fletcher Henderson dannet sitt storband i 1922. og var en av de første som skrev og fremførte swingmusikk. Flere kjente musikere var innom bandet, Louis Armstrong og Coleman Hawkins er blant de mest kjente. Under depresjonsårene da jobbmarkedet var magert oppløste han bandet og fikk arbeid som musikalsk arrangør og musiker i Benny Goodmans band.
Den som skulle få størst betydning for utbredelsen av jazzen til det amerikanske folk var Benny Goodman. Han kom fra en fattig immigrantfamilie i Chicago og var en klassisk skolert klarinettist. Han fikk mange oppdrag i New York i 1920 og 1930-årene og ble i 1934 musikalsk vert for Let´s Dance, et ukentlig radioprogram som presenterte variert musikk en kunne danse til. Dette førte til at jazzen for første gang ble kringkastet til hele USA i beste sendetid. Benny Goodman og hans band fikk nå en enorm popularitet og swingmusikken ble nærmest allemannseie. Etter dette fortsatte Benny Goodman sin lage ferd mot stjernene og ble med rette kalt ”The King of Swing”.
Goodmans band fungerte som utstillingsvindu for stjerner som Gene Krupa, Ella Fitzgerald, og Teddy Wilson, og var det første jazzbandet som fikk spille i Carnegie Hall i 1938.
Duke Ellington kom til New York fra Washington og ble en del av Harlem-renessansen i 1920-årene. I 1923 fikk han jobb på The Hollywood Club som varte i fire år hvor han fikk bygget et solid artistisk grunnlag. I 1927 fikk bandet tilbud om en jobb på legendariske Cotton Club og ble stedets husorkester i ti år. Disse årene regnes som den virkelige gullalderen hans. Her fikk han ukentlig nasjonal radiodekning og et klientell bestående av innflytelsesrike hvite amerikanere. Mange av hans musikalske særtrekk ble utviklet her, som «Growl»-teknikken på trompetene.
Under depresjonen var det krise i platebransjen og 90 prosent av artistene mistet jobbene sine. Ellington overlevde ved å dra på turneer i tillegg til at radiospillingen hadde opprettholdt mye av hans tilhengerskare. Han skrev flere komposisjoner som ble store hits og var nå i ferd med å bli en av jazzens store personligheter.
Et av Ellingtons mange særtrekk som komponist var at han ikke skrev musikken sin for et spesielt instrument, men skrev stemmer for hver enkelt musiker. Noen av disse er Johnny Hodges, Ben Webster, Jimmy Blanton, Billy Strayhorn, Louie Bellson og trompetisten Cootie Williams.
I Kansas City vokste det frem et levende musikkmiljø i 1920- og 1930-årene med flere nattklubber som hadde lange jamsessions. Musikken herfra hadde basis i bluesen, ble oftest spilt i 4/4 takt og hadde en laidback følelse. De brukte såkalte ”Head Arrangements”, som betyr at musikerne lagde melodien og arrangementet i det øyeblikket de spilte og spilte ofte riff som underlag mens solistene improviserte. Den viktigste eksponenten for denne stilen var Count Basie Orchestra som blant annet bestod av saksofonisten Lester Young og «The all American Rhythm section».
På 1930 tallet hadde også swingjazzen kommet til Europa og den belgisk/sigøynerske gitaristen Django Reinhardt skapte furore. Han bosatte seg utenfor Paris, hvor hans karriere etter hvert skulle skyte fart. Han lærte tidlig å spille banjo, fiolin og gitar og utviklet en utrolig virtuos teknikk. Da han var 18 ble han skadet i en brann og kunne bare bruke to fingre på sin venstre hånd. Likevel utviklet han et teknisk overskudd som har forbløffet en hel verden. I 1934 dannet han Quintette du Hot Club de France med fiolinisten Stéphane Grappelli, det første string swing-bandet.
Her kan du løse noen
fra artikkelen du nettopp har lest.