Denne artikkelen er ulik de fleste andre om populærmusikk i musikkparken. Vi stopper opp og fokuserer kun på ett band og i hovedsakpå bare en plate. Men så var ikke The Beatles noe vanlig band, og da de valgte å gi seg sammen med sitt tiår gjorde de det med stil.
Beatles' betydning for populærmusikken
Hva var det egentlig med The Beatles? Den som enkelt svarer på det spørsmålet kan sikkert trygge pensjonen med bokutgivelse. Beatles’ betydning for populærmusikkens status og utvikling kan neppe overvurderes. Vi ser videre på noen av årsakene.
Beatles var særdeles viktige ikon for populærmusikk, rett og slett fordi de oppnådde en ekstrem popularitet. De solgte (og selger) plater innenfor nært sagt alle sosiale lag og i alle deler av verden. Beatles’ posisjon preges også av at de ble det første bandet som virkelig løftet blandingen kunst/kommers opp til et høyere nivå, gjennom utviklingen av en merkevare og en industri som ble respektert av de fleste. Hvor ofte hører man ikke skeptikere til populærmusikk generelt si ”men Beatles liker jeg jo selvsagt”?
Videre ble bandet viktige leverandører av mangfold innenfor rammen av populærmusikk, noe som fikk avgjørende betydning for populærmusikkens kunstneriske rykte utenfor bransjen. Lytter man for eksempel til Helter Skelter, Michelle, Strawberry Fields Forever og Obladi Oblada etter hverandre, skal det godt gjøres ikke å bli imponert av variasjonen.
Men viktigst av alt er og blir bandets enestående låtkatalog og melodiskatt. Ingen artister møter på flere coverversjoner av stoffet sitt enn Beatles. The Fab Four skrev melodier i alle fasonger. Tin Pan Alley, vers/refreng basert, gjennomkomponert, fragmentert. Eller hva som helst. Og det sangbare og alminnelige hadde utgangspunkt i alt fra harmonisk enkle til komplekse strukturer. Vi kan jo for eksempel ammenligne akkordprogresjonen i Hey Jude og Something.
Beatles kan av naturlige årsaker aldri spille sammen igjen, men Paul McCartney holder liv i mye av stoffet fra scenen.
Det beste spart til slutt?
Men Beatles skulle ikke vare evig, faktisk står bandet en relativt kortvarig karriere vurdert ut fra den posisjonen de har fått historisk. Bandet takket av sammen med tiåret de representerte (riktignok bikket det 70-tallet før plate/film-prosjektet Let it Be ble gitt ut), og siste plateinnspilling ble Abbey Road. Albumet har navn etter studioet hvor de spilte inn mange av sine mesterverk, og fotgjengerfeltet hvor de fire er avbildet på Coverbildet (like utenfor studioet) er blitt turistattraksjon og regnes nærmest som pilgrimsmål for rockeentusiaster.
Viktig for kvaliteten og det tidløse på Abbey Road er utgangspunktet for at platen i det hele tatt ble spilt inn. Bandet slet med samarbeidsproblemer, og det ennå ikke utgitte albumet (og filmprosjektet) Let It Be lå ikke an til å bli det episke testamentet de fantaserte om. Dialog mellom produsent George Martin og Paul McCartney førte til at medlemmene ble enige om å legge strid til side og gjøre sitt beste verk til slutt. Alt var klart for bandets svanesang.
Resultatet kom i september 1969. Abbey Road var et album hvor alle de fire medlemmene leverte slagermateriale. Ringo Star bidro med Octopus’s Garden. George Harrison med Something og Here Comes the Sun. Platas kanskje fremste signaturlåt fra John Lennom ble Come Together, mens Paul McCartney blant annet bidro med Oh Darling. Platas styrke var derimot ikke enkeltsangene, men den enestående helheten i materialet. Og for virkelig å feire bandet Beatles til slutt, avsluttes produksjonen med en 20 minutters låtmedley hvor bare musikken står i sentrum.
Siste bit (låta The End) avsluttes med verselinja:
And in the end, the love you take is equal to the love you make.
En flott finale!
Om The Beatles i radioprogrammet "Popens historie" med Finn Bjelke som programleder:
Oppgaver
Her er til artikkelen du nettopp har lest.
