NRK Meny
Normal

Renessansen 1450-1600

Renessanse betyr gjenfødelse, og mye i kulturlivet utforsket og omformet idéer fra antikken i denne perioden. Men hva kunne gjenskapes av musikk fra antikken? Fint lite.

Sandro Botticelli, Nascita di Venere (The Birth of Venus), tempera on canvas, c. 1486

Sandro Botticelli, Nascita di Venere (The Birth of Venus), c. 1486

Foto: Sandro Botticelli / Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=22507491

Musikken som kunstform var fremdeles relativt ung ved inngangen til renessansen, og den hadde lite å hente av inspirasjon fra antikkens musikk, mest fordi en visste så lite om den. Mange av de elementene vi finner i dagens musikk var fremdeles ikke oppdaget. Man hadde for eksempel ikke utviklet dur/moll-systemet eller noe i likhet med funksjonell harmonikk. Eksperimenteringen innen kunstmusikken gikk mer på ny oppfatning av samklangen, ved at ters- og sekstintervallene fikk større tyngde, og musikken fikk mer preg av en harmonikk, basert på treklanger.

Et annet fokus var organiseringen av den flerstemmige musikken. I kirken var idealet fremdeles å skrive musikk for kor a cappella, en musikkform som krever mye i tekstur og framdrift. Denne teknikken ble i løpet av renessansen utviklet til det nærmest fullkomne med et høydepunkt i Palestrinas musikk. Det er ikke uten grunn at ettertiden har referert til hans musikk som Palestrinastil, en komposisjonsteknikk som er pensum ved de fleste komposisjonsstudier.

Vokalmusikk

Veien mot denne perfeksjonismen kan studeres i flere utviklingstrinn i renessansen. Sentrale områder i Europa er England, Nord-Frankrike/Nederlandene (flamsk område) og Italia, og vokalmusikkens utvikling kan følges i flere stadier:

Instrumentalmusikk

For oversiktens del er det nyttig å gruppere instrumentalmusikken fram til ca 1600. Det gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige typer instrumentalmusikk vokser fram. Vi prøver oss på 3 hovedgrupper: