I Oslo konserthus er det gjerne lagt mye penger i skriving og trykking av et programhefte. Der koster også programheftet gjerne 20-30 kroner.
Det foreligger ikke helt entydige vitenskapelige konklusjoner på effekten av programmer eller hvordan forhåndsinformasjon virker inn på publikums opplevelser, men forskning viser at det positiv effekt på en del lyttertyper. For mange vil programmet være et hjelpemiddel til å bearbeide konsertopplevelsen etterpå og for deltagerne kan det være et hyggelig minne å ta vare på. Selve oversikten over hva som spilles bidrar til at publikum får muligheten til å følge med på fremdriften og forberede seg på deler av konsertens ritualer.
Når programmet og programrekkefølgen er vedtatt og eventuelle annonser er samlet inn, kan programheftet gjøres ferdig og trykkes. Forsiden av programmet bør ligne plakaten for konserten. Dermed er det nødvendig å samarbeide med PR-ansvarlig. Programmet kan ha et velkomstord der det sies noe om bakgrunn for konserten, arbeidet fram mot konsertdagen og programmets innhold. Midtsidene passer godt til oppsett av programrekkefølgen. På de mer formelle konsertene, slik som kirkekonserter og kammerkonserter vanligvis er, bør oppsettet inneholde komponistens navn, verkets/stykkets tittel og utøverens navn (dirigent er også utøver!). F.eks slik:
Noen mener at føde-/dødsårstallene for komponisten bør stå oppført for å bidra til at publikum kan forberede seg mentalt til hva som spilles. Andre vil hevde at slik informasjon bare skaper unødvendige fordommer.
På siste side i programmet bør en nevne alle som har vært delaktig i konsertproduksjonen og som fortjener en takk.
Det kan fort bli en konflikt mellom designøsnker knyttet til profil på produksjonen og lesbarhet i programhefter. Lesbarheten påvirkes av farge på papir og skrift og fontvalget. I tillegg påvirker plasseringen av tekst og type informasjon tydeligheten. Hvilke av disse er best?
