Program og målgrupper

Å planlegge og vurdere repertoar, arrangement og presentasjonsform for ulike målgrupper kan på mange måter virke som en motsetning til det å være en utøvende kunstner. Samtidig er det umulig å få til en god formidlingssituasjon uten tanke for publikum.

Publikum
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Musikkformidling kan som en kommunikasjonskjede kan forenklet beskrives slik:

  • Kommunikasjonskjede
    Informasjonskilden:
    Komponisten som på ulike måter gir utøveren instruksjon om hvordan komposisjonen skal fremføres. Denne beskjeden gis gjerne som noter eller ulike former for muntlig tradering og lydopptak.
  • Overfører: Musikeren tolker stykket og setter dermed sitt personlige preg i større eller mindre grad på stykket gjennom sin fremføring. Det er denne lyden som bringes til lytteren.
  • (OBS. I improvisert musikk vil de to første fasene utgjøre en og samme fase. Dersom utøveren har komponert musikken som skal fremføres vil fremføringen i størst mulig grad avspeile komposisjonens intensjon.)
  • Medium, positive forsterkere eller støy: Et viktig kvalitetskriterium for en musikkproduksjon ligger bl.a. i val av og tilrettelegging av omgivelsene presentasjonen skal foregå i. På en CD innebærer god lyd at man kan forsterke positivt opplevelsen, mens dårlig lyd svekker (skaper støy) i opplevelsen.
  • Mottaker: Publikum mottar og persiperer (oppfatter/føler) lyden
  • Bestemmelsessted: Publikums erkjennelse (tanker og følelser som skapes i møte mellom musikken og publikummerens forforståelse, sinnsstemning, osv.)

Hovedområdet “Formidling” i faget “Musikk fordypning” inneholder mer om dette.

Som regel lages en kunstnerisk produksjon med utgangspunkt i en kunstnerisk idé eller et ønske om å formidle noe. En god markedsføring innebærer at det rette publikummet kommer. Av og til må man tenke motsatt – målgruppen er definert og du skal lage produksjonen for dem. En viktig del av musikkproduksjoner er å skape en formidlingssituasjon som bidrar til å forsterke det man ønsker å uttrykke kunstnerisk i forhold til et publikum. Enten ved å velge rett publikum til det repertoaret man har, eller ved å velge rett repertoar til det publikum man har.

Hva slags målgrupper har vi?

Den franske sosiologen Bourdieu gjorde på slutten av 60-tallet en undersøkelse der han bl.a. så på sammenhengen mellom hva slags musikk man lyttet på og det han kalte økonomisk og kulturell kapital. Han konkluderte med at man kunne gruppere folk inn i forhold til hva slags type musikk de hørte på og hvilken gruppe de hørte hjemme i knyttet til økonomisk status og utdanning/yrke. Var det så enkelt kunne man tenke seg at man valgte et repertoar for rike mennesker og de kjøpte billetter. Fullt så enkelt er det dessverre (eller heldigvis) ikke, men det er mulig å lage noen forenklede publikumsgrupper eller typer publikum som gir ulik typer utfordringer.

Homogent publikum

Med homogent publikum menes et publikum som har stor grad av fellesnevnere (barn, eldre, black metal fans, trekkspillelskere osv.)

Valg av repertoar her vil dreie seg om å velge repertoar som passer til disse gruppene. Dette er spesielt viktig ved oppsøkende konserter, dvs. musikkproduksjoner rettet mot et publikum som ikke selv velger om de vil være til stede (eks. skolekonserter, fengselskonserter, osv.). Å spille black metal høyt på et eldresenter fungerer neppe.

Men svært ofte kan rett innpakning bidra til at musikk kan fremføres for grupper man vanligvis ikke tror liker musikken. Klassisk musikk som ikke er skrevet med sikte på barn fungerer ofte svært god i rett innpakning på barnehagekonserter, osv.

Heterogent publikum

Med et heterogent publikum menes et publikum med ulike mennesketyper (en blanding av barn, unge, gamle, kvinner, menn, folk med ulike lyttepreferanser, folk med ulik lytterstil, folk med ulikt politisk ståsted, ulikt religiøs ståsted osv.). Denne utfordringen kan ligne på den læreren står overfor i undervisningen i store elevgrupper.

I forhold til et slikt publikum kan man velge å

  • møte dem med et sammensatt program, dvs. et repertoar som har noe som hver enkelt mennesketype liker. Familieunderholdningspakker er gjerne bygd opp med noe såkalt barnevennlig musikk og gjerne en aldrende stjerne som kan tilfredsstille de noe eldre publikummerne. For musikklinjekonserter der man vil selge billetter til småsøsken og besteforeldre kan dette være en god variant.
  • Møte dem med et program som har rimelig stor appell til mange mennesketyper. Dette innebærer ofte ikke å ha for ekstreme uttrykk og å velge innenfor det mest populære repertoaret.

Men også her kan rett innpakning bidra til at musikken kan treffe nye publikummere. Det viktigste vil uansett være å bruke markedsføring på en slik måte at publikum vet hva de kjøper billetter til. En markedsført showkonsert med bare rolige ballader innfrir ikke publikums forventninger.

Ulike lyttertyper/lyttesituasjoner

Musikkproduksjoner kan tjene mange formål. Dansemusikk fungerer best som dansemusikk, heavy metal som konsertmusikk innebærer en del nærmest rituelle publikumsaktiviteter som krever at man bør stå, lange klassiske verk som krever publikums stillhet og fokus foregår helst med publikum sittende, osv.

En del musikk er tilpasset eller skapt innenfor slike kulturer og fungerer best under slike kulturelle omgivelser.

Diskusjon

Det finnes ikke noen entydig fasit for hva slags repertoar som passer for hvem, og det er sjelden man kan gi en entydig definisjon av hva slags publikum man står ovenfor. Men man må alltid vurdere repertoaret i forhold til et tenkt publikum for å unngå de mest åpenbare tabbene.

  • Diskuter i klassen hvor langt man mener man skal gå i tilpasning av repertoaret til ulike målgrupper.
  • Har du opplevd situasjoner der du har fremført musikk du har følt overhodet ikke har passet for det publikumet du har hatt?
  • Mange skoler har hatt problemer med å få elever som spiller klassisk musikk til å ønske å spille musikken sin på huskonserter for medelever på skolen. Er dette et problem hos dere? Hvorfor?
  • Diskuter hvilke målgrupper ditt repertoar passer for, ev. Hvilke forutsetninger som må være til stede i lyttersituasjonen for at det skal kunne brukes for et hvilket som helst publikum.