Lederen har ansvar for å
- lede møter.
- lage fremdriftsplan inkl. å sikre at delplaner lages av de ansvarlige og følge dem opp. Foreslå evt. endringer i planene.
- kommunisere med eierne (i skolesammenheng er dette gjerne elevorganisasjoner, lærere eller veileder).
- sørge for at referater og/eller statusrapporter skrives og distribueres
- sjekke at ting blir gjort og at frister holdes, og evt. iverksette tiltak for å sikre dette. For eksempel omfordeling av arbeidsoppgaver eller bytting av oppgaver mellom deltagerne.
- holde motivasjonen oppe ved å gi ros, støtte og oppmuntring til de andre i gruppa.
- ta opp konflikter og bidra til samarbeid i produksjonsgruppa.
- undertegne og som er knyttet til produksjonen.
Valg av leder
I profesjonelle organisasjoner er lederen plukket ut av oppdragsgiveren og gjerne ansatt med produksjonsledelse som arbeidsoppgave. I frivillige organisasjoner velges lederen gjerne med flertallsavstemning. I mer uformelt sammensatte grupper velges gjerne lederen internt i gruppen. Slike grupper er for eksempel gruppen som skal lede en produksjon for klassen, koret, jazzklubben eller lignende.
Det er viktig at den som velges har tillitt hos de som skal ledes. Dette innebærer at lederen må vise seg egnet for oppgaven og ha flertallet bak seg. Det er aldri lurt å velge leder med stein, saks og papir eller andre former for trekning!
Møteleder
Lederen har ansvaret for å lede møter og må sørge for at noen skriver referater om hvilke vedtak som er gjort. Svært mange opplever møter som dårlig utnyttet tid, og uttrykker frustrasjon over at deltakere kommer for sent, er dårlig forberedt, og at diskusjonene utvikler seg til å gå langt utenom sakslisten tilsynelatende uten noe bevisst styring av innlegg og taletid. Møter fortsetter gjerne utover avtalt tid og de beslutninger som blir fattet, ender opp med ikke å bli fulgt opp.
Alle kan øve opp ferdigheter og teknikker i
.
Fremdriftsplan
Lederen har ansvaret for å utarbeide og gjennomføre . Den bør inneholde viktige ”milepæler”, frister for viktige oppgaver og oversikt over datoer for gruppemøter, prøvedatoer, generalprøve, konsertdato, arbeidsoppgaver. Planen må også inneholde informasjon om hvem som har ansvaret for de enkelte arbeidsoppgavene.
Ledelse og samarbeid
Man forbinder ofte ledelse med sjefsrollen og makten til å foreta beslutninger, men ledelse er mer enn det. Ledelsesbegrepet kan knyttes til en rekke andre begreper som initiativtaker, veileder, forbilde, tilrettelegger, kontrollør, osv. Når slike merkelapper settes på en leder kan vi gjerne snakke om ”lederroller”.
En god leder kjenner sine medarbeidere. Lederen må også kjenne og forstå de formelle og uformelle rammene som finnes for arbeidet. Med formelle rammer menes lover og regler på alle nivåer. Med uformelle rammer menes tradisjoner, uskrevne regler, kvalifikasjoner hos de som skal ledes, osv. Dette beskrives ofte som den kulturen man skal arbeide innenfor.
Ledelse kan forstås som en samhandlings og forhandlingsprosess, hvor aktørene gjennom det de sier og gjør påvirker hverandre gjensidig og på den måten bidrar til utviklingen av kulturen i organisasjonen. I et slikt perspektiv står dialogen frem som det mest sentrale ved ledelse. Alle deltagere i en organisasjon kan fremstå som ledere, men ofte er det noen som får den formelle rollen som leder. Deres oppgaver vil være knyttet til initiativ og ledelse av prosesser i organisasjonen.
Av og til må lederen ta ansvar og gjennomføre oppgaven å måtte ”skjære gjennom” eller ”ha siste ord” ved uenighet. Å velge mellom ”pest eller kolera” eller å måtte la nære venner ”tape” kan være ubehagelig. Derfor er det viktig at lederen bruker tid på å etablere en god kultur for beslutninger der uenighet ikke sees på som en konkurransesituasjon, men som et redskap for å komme frem til best mulige beslutninger. Det er også viktig at medlemmene i en arbeidsgruppe er gode til konstruktivt å bidra til realiseringen av beslutninger den enkelte kanskje er uenig i.
Les mer om !
