Dersom du alltid utsetter kroppen for en belastning den klarer har den jo ingen motivasjon til å bli bedre! Kroppen din tilpasser seg det du utsetter den for. Det samme gjelder for andre ferdigheter slik som å spille et instrument: Spiller du det samme musikkstykket hver dag vil du aldri bli bedre, men dersom du tar frem et musikkstykke som er for vanskelig for deg, må du øve og øve, og til slutt klarer du det. Kroppen din (nervesystem og muskler) tilpasser seg det nye nivået du ville ha den med på. Slik er det også når du trener styrke, kondisjon, koordinasjon, spenst og hurtighet: Skal du bli bedre, må du øke belastningen eller vanskelighetsgraden. Det er først da kroppen din har en motivasjon til å forbedre seg.
Styrketrening
Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel har til å utvikle kraft. Når vi trener styrke er det vanlig å trene med vekter, strikker og egen kroppsvekt som motstand. For eksempel kan du trene benkpress og ha 15 kg på vektstangen du senker og hever opp og ned fra brystet.
Dersom du fortsetter med disse 15 kg-ene i all evighet, vil du aldri bli sterkere. For å utvikle styrken din må du legge på mer motstand, det vil si du kan øke fra 15 kg til 16 kg, så til 17 osv.
I begynnelsen av perioden da du har lagt på mer motstand vil du kjenne stølhet i brystmuskelen, og du vil kanskje ikke klare så mange repetisjoner. Etter litt øvelse derimot, tilpasser musklene dine seg til den nye motstanden, og du blir sterkere.
For å bli sterkere skal den siste repetisjonen føles ordentlig tung. Først da gir du musklene dine beskjed om at de må tilpasse seg, og du oppnår økt muskelstyrke.
Utholdenhetstrening
Utholdenhetstrening blir definert som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid. Typiske kondisjonsidretter er løping, langrenn, sykling og svømming. Her er det store muskler som jobber over relativt lang tid. Første gang vi legger ut på joggetur føles det veldig slitsomt og vi ønsker å stoppe opp flere ganger for å få igjen pusten. Vi føler at bena blir tunge og det er ikke veldig behagelig å trene.
Etter hvert, dersom du er litt sta og fortsetter den samme joggeturen, vil du oppleve at du faktisk mestrer det. Du slipper å stoppe for å hente pusten, bena føles ikke så tunge, og etter hvert klarer du å løpe turen din fortere og fortere. Kroppen din har tilpasset seg den motstanden du utsatte den for og er nå klar for nye utfordringer. Hvis du fortsetter å løpe samme turen vil du forbli på samme utholdenhetsnivå, men dersom du øker distansen på turen, eller setter deg som mål og løpe den på en viss tid har du et nytt mål og strekke deg etter. Du øker belastningen. Kroppen din vil helt sikker også klare det, dersom du øver.
Prinsippet om belastning går altså ut på at du må øke motstanden eller belastningen dersom kroppen din skal klare noe mer. Stilt overfor de samme utfordringene hver dag er det ingen grunn til å bli bedre. Dette gjelder for alle former for trening; styrketrening, utholdenhetstrening, koordinasjonstrening, bevegelighetstrening og spenst/hurtighet.
