Pierre Boulez

Han var komponisten som ble en av verdens beste dirigenter, og gjennom dirigentrollen forandret han hvordan publikum hørte den nye musikken.

Pierre Boulez, dirigent og komponist

Pierre Boulez dirigerer i Louvre museum, Paris. (2011)

Foto: Christophe Ena / Ap

Pierre Boulez (1925-2016) var en fransk komponist og dirigent som blir regnet for en av de største musikere i det 20.århundret. Egentlig hadde han planlagt en karriere som ingeniør, men han dro til Pariskonservatoriet midt under krigen i 1942, og studerte der komposisjon med Olivier Messiaen i1944-45.

I 1946 ble Boulez musikksjef og dirigent for et teaterorkester i Paris, og han reiste med det til Nord- og Sør-Amerika og mange europeiske byer i løpet av de neste ti årene. I 1953 grunnla han en konsertserie ved Marignyteateret som seinere fikk navnet Domaine Musical da den ble flyttet til teatret Odéon i 1959. Konsertserien ble berømt blant alle musikkinteresserte i Europa, for i denne serien introduserte Boulez mye ny musikk for det voksende, interesserte publikummet i Paris. Han satte opp og dirigerte konserter med musikk av Schönberg, Webern og Berg, og mange av hans egne, samtidige europeere.

På denne tiden hadde han etablert kontakt med komponistene Bruno Maderna og Luciano Berio fra Italia og Karlheinz Stockhausen fra Tyskland, og lærerstaben ved det internasjonale sommerkurset for ny musikk i Darmstadt i det daværende Vest-Tyskland. Dirigering av moderne musikk ble nå en stadig viktigere del av hans liv, og han debuterte som dirigent ved de berømte Festspillene i Salzburg i 1960.

Pierre Boulez, gjestedirigent i Nederland i 1963

Gjestedirigent i Nederland i 1963

Foto: Pot, Harry / Anefo / Nationaal Archief, Nederland

Tidlig i 1960-årene fikk han stadig flere engasjementer ved de store europeiske orkestrene, inkludert det kanskje mest prestisjetunge av dem alle, Wienfilharmonien. Han dirigerte også den første franske oppførelsen av Alban Bergs opera Wozzeck, i Paris i 1963. Samme år ble han gjesteprofessor ved Harvard University; og gjorde sin amerikanske debut som dirigent med Cleveland Orchestra i 1964.

I 1966 dirigerte han for første gang Wagners opera Parsifal i Bayreuth, og i samme år kuttet han forbindelsen med Parislivet som en protest mot en utnevnelse i kulturministeriet. Han ble i stedet fast gjestedirigent for det berømte orkesteret for radiostasjonen BBC i London 1964, og dro bl.a. på turné til Sovjetunionen i 1967, midt under ”den kalde krigen”. Samme år avsluttet han virksomheten som kunstnerisk leder av Domaine Musical i Paris.

Pierre Boulez (1968) Pierre Boulez (1968)

Pierre Boulez (1968)

Foto: Joost Evers / Anefo / Nationaal Archief

Han var nå første gjestedirigent ved Cleveland Orchestra i 1969-70, sjefsdirigent ved BBC Symphony Orchestra i 1971-75 og i New York-filharmonien 1971-77.

Gjennom årene i London ble han kjent for bemerkelsesverdige fremføringer av det 20.århundres musikk, spesielt verk av Schönberg, Webern og Debussy. Da man skulle feire hundreårsmarkeringen for Ringsyklusen til Wagner i Bayreuth i 1976, var det med en nyoppsetning der Boulez dirigerte, og Patrice Chereau hadde regien. Det ble en av de mest omdiskuterte oppsetningene i Wagneroperaenes historie, fordi den brøt drastisk med alt det historiske ”slagget” som Wagner hadde vært omgitt med. Scenebildet ble nå moderne, tømt for henvisninger til middelalderen, og sangerne ble kledd i moderne antrekk. Denne oppsetningen var med å bidra til fornyelsen av operatradisjonen i en rekke operahus, noe som har gjort at operaformen har fortsatt å holde sitt grep om publikum i konkurranse med en rekke andre medier og kunstformer.

Fra 1976 fikk Boulez igjen en base i Paris, der han fikk den franske stat med på å bygge IRCAM - et unikt forskningsinstitutt for studiet og utvikling av moderne komposisjonsmusikk og teknologi, rett ved siden av Pompidousenteret. Dette instituttet tiltrekker seg hundrevis av unge talenter årlig fra hele verden, både musikere, komponister og musikkforskere. En rekke norske komponister har studert eller komponert verk der siden 1990.

IRCAM står for forskning, lyd og akustikk til hjelp for komponister.

I likhet med Gustav Mahler og Richard Strauss har Boulez hatt parallelle karrierer som dirigent og komponist. Selv om han har vært mest kjent offentlig for sin innsats som dirigent, har han også hatt stor betydning og vist sin originalitet som en av etterkrigstidens ledende avantgardekomponister.

Dette var tydelig fra første stund, alt fra slutten av 1940-tallet.

Han ble tidlig kjent for Sonatine for fløyte og klaver, og for den andre klaversonaten, som av mange ble regnet for umulig å spille. I kantaten Le Visage, til dikt av René Char gjorde han bruk av talekor, det snakkes glissandi, det gråtes og hviskes. Boulez' ganske tradisjonelle bruk av serialisme finnes i Konstruksjoner for to klaverer.

Le Marteau sans Maître (”Hammeren uten herre”) til tekst av René Char gjorde ham berømt som komponist.

Hans mest ambisiøse verk er likevel Pli selon pli for sopran og orkester. Dette fem satser store portrettet av dikteren Mallarmé utviklet seg fra kammerverket i tre satser som heter Improvisation sur Mallarmé (Improvisasjon over Mallarmés dikt). Disse er nå flankert av to ytre satser, Don og Tombeau, der alle fem satser inneholder ekstrakter fra Mallarmés dikt, som blir sunget eller deklamert på mange måter. Det er elementer av ubestemthet i de tre delene som bærer tittelen improvisasjoner. Arbeidet ble radikalt revidert mange ganger, i samsvar med Boulez’ oppfatning at en komposisjon aldri egentlig er ferdig.

Boulez eksperimenterte med ”Musique concrete” tidlig på 1950-tallet, og kombinerte det med elektroniske klanger i Poésie pour pouvoir (1958). Hans bruk av ubestemthet – dvs at musikeren får lov til å ta viktige avgjørelser i utformingen av musikken - dateres fra rundt 1957 med den tredje klaversonaten, der de fem satsene kan spilles i hvilken som helst rekkefølge med unntak av tredje sats som må stå sentralt. Hans viktigste verk fra 1980-tallet er nok Repons, som han komponerte for det nye tekniske teamet ved IRCAM – instituttet som han selv hadde ledet i begynnelsen, og for Ensemble InterContemporain, som han grunnla, og som ble et av verdens ledende kammerorkestre for ny musikk.

Boulez har dirigert i de fleste store orkestre verden rundt, og var gjennom de siste 40 år av sitt liv utvilsomt Frankrikes mest sentrale musikkpersonlighet. Han søkte aldri formell makt, men hadde enorm innflytelse på flere generasjoner musikere og komponister, og hans musikalske tolkninger av musikken til Richard Wagner, Igor Stravinsky, Claude Debussy og en rekke andre komponister, vil bli stående som merkesteiner i det 20.århundres musikkhistorie.

FRANCE-MUSIC-CONCERT-BOULEZ FRANCE-MUSIC-CONCERT-BOULEZ

Konsert i Paris 2011.

Foto: MIGUEL MEDINA / Afp