Hindemith var hele livet en praktisk anlagt musiker og opptatt av musikkundervisning. Han introduserte begrepet Gebrauchsmusik (bruksmusikk) . Musikken skulle ikke skapes i komponistens isolerte elfenbenstårn, men med utøverne og publikum i tankene. Som reaksjon mot senromantikkens "føleri" gikk han i bresjen for Neue Sachlichkeit (ny saklighet), samme stilideal som av andre ble kalt . Han avviste atonaliteten, og utviklet et eget, utvidet tonalitetssystem, som han skrev lærebøker i, og underviste etter.
Hindemith skrev musikk i mange former og for mange besetninger. Om den tidlige musikken hans kunne virke krass og kantet, ble stilen hans etter hvert mykere og mer melodisk. Da nazistene kom til makten i Tyskland, kom han snart på kant med de nye makthaverne, som stemplet musikken hans som " " (degenerert), og han dro utenlands. Under krigen levde og underviste han i USA, men vendte senere tilbake til Europa. Hindemith var lenge også utøvende musiker (på bratsj og fiolin), og i senere år dirigent, og gjorde flere innspillinger av egne orkesterverk.
I Wikipedia kan du lese denne korte, norske artikkelen om Paul Hindemith (1895-1963).
Hvis du forstår tysk, finner du mange flere opplysninger og bilder i denne tyske versjonen.
Her kan du lytte til et typisk eksempel på "ny saklighet";
