Øvingsmetodikk

Klargjøring av ensemblet foran hver øvelse er en viktig prosess. Det er ulike tradisjoner og ulike behov, avhengig av ensembletype. Innøving av repertoar foregår også på ulike måter, og dette skal vi se litt nærmere på.

Pupils Playing Musical Instruments In School Orchestra Pupils Playing Musical Instruments In School Orchestra
Foto: Monkey Business Images / https://www.colourbox.com/

Vokale ensembler

Å klargjøre et ensemble betyr for et kor vanligvis den felles oppvarmingen det har behov og tradisjon for å gjennomføre hver gang det er øvelse eller konsert.

Felles øvelser for avspenning, holdning og pust gjennomføres. Ulike øvelser for å varme opp stemmen til å kunne synge i hele registeret presenteres i en fornuftig rekkefølge. Koret lærer seg en rekke standardøvelser som kan varieres. Det viktigste er å få varmet opp og samtidig jobbet med homogen klang og intonasjon. Det å trene på vokaler og konsonanter i ulike sammenhenger hører med, og selvsagt noen øvelser som gir motivasjon og sangglede. De fleste av disse øvelsene foregår utenat med ensemblelederen som initiativtaker.

Det er selvsagt gode muligheter for å jobbe med stemmetekniske utfordringer i oppvarmingen, og å ta tak i noe av det koret skal beherske i sangene senere.

Instrumentale ensembler

I de store instrumentale ensemblene som korps og symfoniorkester, er klargjøringen mye mer preget av egenoppvarming og stemming av instrumenter. Hvor mye tid som skal brukes til felles oppvarming før spilling av repertoaret, avhenger av hvilket nivå ensemblet er på og hva som er mål for dagens øvelse. De fleste ensembler har et behov for å spille seg opp sammen i likhet med korenes behov for å ”synge seg opp”, men det praktiseres veldig forskjellig.

Når utøvere møtes har de et behov for å vende seg til samspillsituasjonen, og da bør det være en start på øvelsene som gjør at de får i gang sitt eget spill samtidig som de blir oppmerksomme på helheten. Man må få tid til å ”lytte seg inn”. Litt enkle samspilløvelser, skalaøvelser eller mindre teknisk krevende repertoar kan gi en god start på øvelsen.

Dersom ensemblet inneholder slagverkere, er det viktig at de får tid til å sette opp nødvendig utstyr og blir med i øvelsen før det har gått for lang tid. Husk at en del av forberedelsen til en øvelse er selve oppsettet og de hensyn man må ta til rigging. Det er viktig å påpeke at rigging og egenforberedelse må foregå før fellesøvelsen starter.

Muligheten for alle ensembler til å bli bedre notelesere, er også til stede i klargjøringsfasen. Hvis det er et mål å frigjøre utøverne fra notelesing, kan man også jobbe ekstra med gehørspill/-sang og improvisasjon.

Innøving av repertoar og noteferdigheter

flute on sheet music
Foto: https://www.colourbox.com/

Innøving av repertoar vil alltid foregå på ulike måter, avhengig av nivå og tradisjon. Men det er også avhengig av hva du som ensembleleder krever av utøverne, og hvor godt de klarer å følge opp dine krav. For at utøvere skal ha en mulighet til å bli kjent med et nytt repertoar, bør de få anledning til å høre det først og i det minste få med seg noter til egenforberedelse før første fellesøving. Hvis ensemblet er vant til primavistaøving, så kan det også gi et brukbart førsteinntrykk. Er utøverne mer erfarne, vil de med litt egenforberedelse ganske raskt være klare til fellesøvelse. Noen ensembler har gode tradisjoner med gruppeøvelser eller stemmeøvelser før stykkene øves sammen, og hvordan dette foregår er i stor grad opp til deg som ensembleleder å organisere.

Tradisjonelt sett læres instrumentalister å forholde seg til notelesing fra ganske tidlig av, og det har sammenheng med hvilke posisjoner eller grep som skal til for å frembringe riktig tonehøyde. Det blir samtidig mye fokusering på riktig rytmeforståelse i sammenheng med den noterte musikken. Ettersom tilgjengelighet på lydopptak har utviklet seg, har også instrumentalopplæringen endret seg til mer lyttebasert opplæring. Men alle blåsere, strykere og slagverkere har jobbet en del med noter i ung alder, og noteforståelsen er fremdeles vesentlig.

Det er en stor fordel å utvikle sine noteferdigheter i forbindelse med det å tilegne seg repertoar, enten man er sanger eller instrumentalist. Fremdeles er det mye mer hermeinnstudering i kor enn i instrumentalensembler. Mange kor bruker mye av sin fellestid på å pugge stemmer basert på herming.

Eric Ericson og Bruce Springsteen på Polarprisen 1997
Foto: Pressens Bild / NTB scanpix

En ensembleleder må være bevisst sin rolle for å kunne påvirke ensemblemedlemmene til å utvikle noteferdigheter. Den kjente svenske korlederen Eric Ericson angriper korlederes ”apeteknikk” i sin lærebok om kordirigering. Han påpeker også at korledere støtter seg altfor mye på pianoet under innstudering av stemmer.

Når du som ensembleleder jobber med strykere, er det viktig å ta stilling til felles stryketeknikk. Oppstrøk og nedstrøk tydeliggjøres sammen med andre klanglige sider, slike som hvor på strengene det skal spilles eller med hvilken del av buen. Det er mye som må tenkes gjennom angående strykere for å få den nødvendige koordinasjonen av strøkene som kreves. Du må alene eller i samarbeid med konsertmesteren kartlegge strøkene til de enkelte musikkstykkene i forkant av øvelsene.

Veiledning under øvelser.

Mange ensembleledere ønsker å veilede de feilene de hører, og synger da raskt hva som er det riktige mens utøverne hermer. Dette gjøres altfor ofte, og utøverne får ikke tid til å korrigere selv. Snart vil de lære at selv om de ikke forstår notebildet, vil uansett dirigenten være rask til å gi den riktige løsningen i de uklare partiene. Dette skjer ofte i unge eller umodne ensembler, og det man som ensembleleder tror er en snarvei til riktig fremføring, er egentlig en omvei med tanke på forståelse. Hvis ikke utøverne får anledning til å løse de musikalske utfordringene mer selvstendig, vil de stå stille i sin utvikling. Dette skjer ofte med tanke på både rytme og tonalitet.

Hvis du ønsker en langsiktig utvikling av musikkforståelse og særlig notelesing, må du som ensembleleder tenke gjennom hvilken øvingsmetodikk du skal anvende.

Et annet viktig element er hvordan du bruker kritikk eller ros. Hvis du kun er ute etter å finne feil, kan mange bli demotiverte. Uansett hvilket nivå ensemblet er på, kan det lønne seg å rose prestasjoner så ofte det er passende. Særlig er det viktig med en positiv holdning overfor de som ikke har holdt på lenge som utøvere. Som ensembleleder må du forsøke å holde interessen oppe hos utøverne. Det tar tid å utvikle gode synge- eller spilleferdigheter, og det kreves ”gammeldags” tålmodighet og jevnlig øving.

Oppgaver

  • Planlegg en øvelse med et kor, korps eller strykeorkester. Øvelsen skal vare i 90 min. Lag en plan for klargjøring, innstudering og fremføring av repertoar.
  • Utdyp dette med bruk av kritikk eller ros under instruksjon av et ensemble. Har du noen egne erfaringer?