NRK Meny
Normal

Over til studio!

En titt på studioets økende betydning på 60-tallet.

Beatles og George Martin i studio

The Beatles og George Martin i studio

Foto: Capitol Records / Wikimedia Commons

I denne artikkelen er det viktigste å få et inntrykk av hvordan platestudioet og produsentene på 60-tallet vokste frem til å bli aktive og avgjørende for utviklingen av rocken.

Beatles’ betydning

Mye er skrevet og sagt om Beatles’ spesielle plass i rockens historie, og den kan neppe overdrives. Et viktig karriereøyeblikk var bandets beslutning om å gi opp turnévirksomheten i 1966. Det hevdes at de fire fikk nok etter blant annet flere konserter i USA hvor de snaut hørte seg selv spille. I august 1966 var det altså slutt, i praksis mellom platene Rubber Soul og Revolver (sistnevnte ble utgitt før den siste turnédelen i USA, men stoff fra platen ble ikke spilt live).

Studerer man Beatlesutgivelsene som fulgte fra og med Revolver, ser man et band som med all tydelighet søker innover i sitt eget kunstneriske uttrykk uten å la seg begrense av låtmaterialets potensial live. Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band fra 1967, for ikke å snakke om White Album fra året etter, er å regne som studiotekniske mesterverk av sin tid. Produsent George Martin er også en del av denne kreative, innovative blomstringen, og historien viser at nettopp denne dreiningen i Beatles' karriere skulle få stor betydning for fremveksten av studioet og produsentens nøkkelrolle i rocken.

Gode vibrasjoner

The Beach Boys

The Beach Boys

Foto: AP

En som lot seg kraftig inspirere og engasjere av Beatles-utgivelsene i denne perioden, var Beach Boys' hjerne Brian Wilson. Som Beatles, hadde Wilson sluttet å turnere, og han satte alt inn på å overgå Rubber Soul med sitt hjertebarn Pet Sounds, som ble utgitt i mai 1966. Produksjonen bød på grensesprengende vokalharmonier, lydinnslag fra for eksempel hundefløyter, sykkelhorn og cembalo bakt inn i en sterk samling låter.

Ideen videre var å overgå det hele med neste utgivelse, albumet Smile. Denne ble derimot aldri utgitt, av ulike årsaker. Deler av stoffet dukket derimot opp i andre sammenhenger, og singelen "Good Vibrations" er i ettertid regnet som en av rockehistoriens beste låter (dyreste også for den saks skyld), ikke minst på grunn av sin særdeles gjennomproduserte sound.

Meget gjennomproduserte vibrasjoner fra vestkysten av USA, her Good vibrations med The Beach Boys;

Artist: Beach Boys 
1727

Wall of sound

Beatlesprodusent George Martin er nevnt, og nettopp dette med verdien av populærmusikkens produsenter er noe som virkelig skyter fart mot slutten av 60-årene. I vår tid tenker vi vel knapt over dette? Betydningen av produsenter som Eno/Lanois på U2’s Joshua Tree og Achtung Baby, Bob Rock på Metallicas Black Album, Max Martin for Britney Spears' gjennombrudd er selvsagte, bare for å nevne noen eksempler..

En av pionerene for å sette studioproduksjonene på dagsorden var Phil Spector, som også opplevde sitt gjennombrudd i løpet av 60-tallet. Vi var i artikkelen Det store dåpsselskapet snarest innom strømningene i den amerikanske populærmusikken etter at de første pionerene av ulike årsaker la inn årene. Arbeidet rundt forlaget Aldon Music etterfulgt av det som nærmest ble sett på som en skole i låtproduksjon, det såkalte ”Brill Building Sound”, var et viktig grunnlag for Spector. Han jobbet videre med mange artister, ikke minst ble han soundstylist for flere jentegrupper. The Crystals med låta ”Da Doo Ron Ron” et godt eksempel. Han hadde kommersiell suksess med The Righteous Brothers-låter som ”Unchained Melody” og ”You've Lost That Lovin' Feelin'” (sistnevnte kåret til den mest kringkastede melodien i USA i det 20. århundre).

Etter hvert ble Spector stående med sitt studiofaglige trade mark ”The Wall of Sound”. Lydveggen hadde sin egenart i tett produksjon med mangedoblede stemmer og store musikergrupper. Utgangspunktet var opprinnelig å tilpasse mellomtoneregisteret tidens viktigste lydkilder mellombølgeradio og jukeboks, men etter hvert utviklet det spesielle soundet seg seg til å bli en signatur som mange produsenter og artister senere har jobbet med som ideal. Mannen som av mange blir regnet som hjernen bak ABBAs spesielle sound, Michael B. Tretow ,er et eksempel på en forvalter av Spectors lydveggideal.

Michael B. Tretow var teknikeren som fikk fikk verden hekta på lyden av ABBA. Her i et av gruppas mest berømte discosound, Gimme, gimme, gimme fra 1979.

Artist: Abba 
9181

Oppgaver

Her er refleksjonsoppgaver og lytteoppgaver til artikkelen du nettopp har lest.