NRK Meny
Normal

Organisasjoner som forvalter rettigheter

I Norge forvaltes musikkrettigheter følger av åndsverksloven i stor grad av organisasjoner eller firmaer. Her presenteres de viktigste slike organisasjoner.

BRITAIN-WORLD-MUSIC
Foto: NIKLAS HALLE'N / Afp

TONO

Når musikk fremføres offentlig, på konserter, dansetilstelninger, i puber og restauranter, butikker, , dans, show, revyer, gudstjenester, o.l., kreves det at den ansvarlige for at musikken blir fremført har tillatelse fra opphavspersonene. Dette gjelder også ved tilbud om musikk på internett i form av nedlastingsmuligheter av musikk og ringetoner, streaming, m.m.

TONO gir tillatelse til offentlig fremføring av musikk på vegne av de komponister, tekstforfattere og forlag som har forvaltningskontrakt med TONO. TONO gir også tillatelse til fremføring av musikk i Norge på vegne av utenlandske opphavspersoner som har forvaltningsavtale med tilsvarende selskap i sine respektive land.

For tillatelsen må det betales et vederlag, som er fastsatt i forskjellige tariffer og avtaler innenfor de enkelte fremføringsområder. Tillatelsen gis for hver enkelt gang fremføringen skjer, eller gjennom faste avtaler for året eller et bestemt tidsrom, der dette er naturlig og praktisk.

Det er et omfattende takstoppsett for ulike typer musikkarrangementer/produksjoner. Sjekk alltid disse på Tonos hjemmeside i forhold til dine produksjoner. Søknad om tillatelse gjøres også på et skjema på Tonos hjemmeside.

www.tono.no

GRAMO

Åndsverksloven § 45b angir plikt til å betale vederlag til musikere/artister og produsenter når deres innspillinger blir offentlig fremført. Dette gjelder avspilling av CD, TV, radio, MP3fil, m.m. på serveringssteder, hotell, butikker, treningssentre, danseskoler, o.l.

Kulturdepartementet har autorisert Gramo til å oppkreve vederlag for offentlig fremføring av innspilt musikk og foreta individuell viderefordeling til musikere/artister og produsenter .

Brukes det innspilt musikk i din virksomhet må det betales vederlag. Vederlaget er fastsatt i forskjellige tariffer og avtaler innenfor de enkelte fremføringsområder, og Gramo sende vederlagsfaktura på bakgrunn av de opplysningene som fylles ut i vederlagsavtalen.

www.gramo.no

IFPI

IFPI Norge er foreningen for norsk platebransje. Foreningen er stiftet i 1939 og er interesseorganisasjon for norske fonogramprodusenter. Medlemmer er norske datterselskaper av alle de internasjonale plateselskapene samt rent norske selskaper. IFPI samarbeider med foreningen for de mindre, norske plateselskapene, FONO.
Medlemmene i IFPI Norge står for 90-95% av norsk platesalg, hvorav ca halvparten av salget av rent norske utgivelser, og nærmere alt salg av internasjonalt repertoar.
Internasjonalt organiserer IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) plateselskaper verden over i nasjonale foreninger som er knyttet sammen via en verdensomfattende føderasjon med hovedkontor i London. IFPI samarbeider tett med tilsvarende forening i USA; RIAA.

Ved siden av sin funksjon som tradisjonell interesseorganisasjon, ivaretar også IFPI noen kommersielle oppgaver av mer kollektiv karakter, slik som lisensiering av bransjens samlede repertoar ved bakgrunnsmusikk og i en del elektroniske media – dette inkludert kollektiv forvaltning av musikkvideovisning.
Offentlig fremføring og kringkasting av fonogrammer forvaltes av vederlagsbyrået GRAMO, mens videresending i kabel forvaltes av NORWACO.

FONO

FONO er interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Det gis årlig ut over 500 norske CD-plater. Rundt 80% av utgivelsene skjer via norske uavhengige selskaper, og FONO er bindeleddet mellom og talerøret til over ett hundre frittstående selskaper.

Absolutt alle tenkelige musikalske sjangere er representert i FONO.

FONO hjelper til med opphavsrettslige spørsmål, kontraktsrett, forhold til kringkastingsselskaper, musikkleverandører via andre nettverk, kampanjer for øket bruk av norsk musikk, kompliserte erstatningsspørsmål eller hjelp til eksport av norskproduserte plater, osv.

www.fono.no

KOPINOR

Kopinor inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk på vegne av opphavsmenn og utgivere. Forfattere, komponister, billedkunstnere, journalister og forlag får gjennom organisasjonen betalt for bruken av sine verk i skoler, høyere utdanning, forvaltning, menigheter og næringsliv.

For enkelte typer bruk er det særlig vanskelig for brukerne å inngå avtaler med samtlige rettighetshavere. Reglene om avtalelisens gjør det praktisk mulig for brukerne å få tilgang til en stor mengde verk gjennom én enkelt avtale. Hovedprinsippene for slike avtaler er at:

  • det inngås avtale med en representativ organisasjon av rettighetshavere
  • rettighetshavere som ikke er medlemmer i organisasjonen underlegges de samme vilkårene når vederlagsmidlene fordeles skal utenforstående
  • rettighetshavere behandles likt med organiserte

Åndsverkloven åpner for bruk av avtalelisens på en rekke områder:

  • kopiering og opptak til undervisningsbruk (§ 13b)
  • kopiering og opptak til intern bruk i virksomheter (§ 14)
  • kopiering og tilgjengeliggjøring i arkiver, bibliotek og museer (§ 16a)
  • opptak til bruk for funksjonshemmede (§ 17b)
  • kringkasting av verk i NRK (§ 30)
  • bruk av verk i kringkastingsarkiver (§ 32)
  • videresending av kringkastingsprogram (§ 34)

I avtalen som omfatter videregående skoler heter det at man fra notesamlinger kan kopiere inntil 15 %, men ikke mer enn 10 sider.

Kommuner og fylkeskommuner har også en avtale med KOPINOR om at ”Alle former for eksemplarfremstilling som Kopinor kan samtykke til, herunder elektronisk lagring av kopier av digitalt materiale (f.eks. hentet fra Internett), digitalisering av analogt materiale og senere elektronisk lagring av disse og utskrift til papir av digitale eksemplar, omfattes.”

www.kopinor.no

Rettigheter knyttet til sceniske produksjoner

Musikaler og musikkteater forvaltes gjerne av organisasjoner eller firmaer som har spesialisert seg på slike produkter. De har vanligvis ulike klausuler. Et av de kjente er Gershwins ”Porgy and Bess” som må ha svarte skuespillere i teaterfremføringene. Andre eksempler er Andrew Lloyd Webbers musikaler som kan kun fremføres etter en kvalitetsgodkjenning av rettighetsfirmaet, og Ulveus/Anderssons rettighetsforvaltere som ikke tillater for mange Chess-oppsetninger som konkurrer med hverandre innenfor et avgrenset geografisk område.