NRK Meny
Normal

Operaen i Napoli

På 1600-tallet var Venezia det naturlige sentrum for utvikling av opera i Italia. Men ved århundreskiftet skjedde det interessante ting i Napoli som fikk stor betydning for den videre utviklingen av operaformen. I Venezia hadde de hele tiden hatt blikk for det dramatiske og ikke latt musikken overstyre dette.

Fontana di Eolo at the Royal Palace of Caserta Fontana di Eolo at the Royal Palace of Caserta

Fontana di Eolo

Foto: Leonid ANDRONOV

Tradisjonelt var Napoli opptatt av sangen og den musikalske siden ved operaen. Dette førte i mange tilfeller til nesten kaotiske framførelser hvor samtalen kunne gå varmt blant publikum mens man ventet på neste store sangnummer, gjerne til og med under et bedre måltid. Komponistene i Napoli la vekt på oppbyggingen av klart formede melodier, lettfattelige - nesten som folkemelodier. Handlingen ble forklart i korte secco-recitativer som ikke gjorde krav på noen musikalsk verdi. Koloraturteknikker ble dyrket i ariene, som ble akkompagnert i en veksling av homofon og polyfon stil. Den dramatiske sammenhengen i operaen hang i en tynn tråd.

I første halvdel av 1700-tallet kommer det en reaksjon på denne operapraksisen i Napoli. Det var først og fremst librettistene Zenos og Metastasios arbeid med librettoer som førte til en markant endring inspirert av det innstrammingsarbeidet Alessandro Scarlatti hadde arbeidet med. Han arbeidet bevisst på å gi operaen en mer musikalsk og artistisk holdning og fikk dermed en betydlig innflytelse på ettertidens musikk. Ut av dette vokste det fram en operaform som skulle vise seg levedyktig ut 1700-tallet: Opera seria .