Nye strømninger i Europa i 1990-årene

Hopp til innhold

I den britiske Bristols pulserende undergrunnsmiljø oppstod det tidlig på 1990-tallet en ny musikalsk stil som skulle få stor påvirkning på jazzen. Den nye stilen hadde en sterk kobling til flere kunstuttrykk, spesielt graffiti, og tok aktivt i bruk elementer fra Hip Hop, som samplingteknologi som en integrert del av det musikalske uttrykket. I tillegg blandet de inn elementer fra House og klubbmusikk der DJ-er ble brukt som en del av bandet. Band som Massive Attack, Portishead og Tricky var spesielt toneangivende i det som ofte blir kalt for «The Bristol sound» eller Trip-Hop.

I denne sammenhengen er det også verdt å nevne islandske Björk. I 1993 kom hun med sitt første internasjonale album, «Debut», der hun koblet sammen jazz, sampling og eksperimentell pop.

Nu Jazz

På 1990-tallet begynte noen europeiske og norske artister å koble sammen den elektroniske klubb og dansemusikken med jazzen og skapte en sjangerhybrid som i ettertid ble kalt for Nu-jazz eller «Future jazz». På den tiden hadde klubbmusikken, spesielt techno og house, fått et solid fotfeste og flere DJ-er kombinerte beats innspilt på plate med gamle jazzinnspillinger. Et viktig sted for utviklingen av norsk jazz fra 1990-tallet og utover var klubben BLÅ på Grünerløkka, der kjente og ukjente artister spilte og det var åpent for eksperimentell musikk i alle former.

Pianisten Bugge Wesseltoft kom i 1996 med platen «New Conception of Jazz», der han tok utgangspunkt i programmerte beats og samplinger fra eldre jazzplater. Han har fortalt at musikerne møttes på klubbene i Oslo og jammet sammen med DJ-er som spilte fra platespillere.

Her er en video der Bugge forklarer litt om hvordan dette uttrykket ble skapt:

Trompetisten Nils Petter Molvær slapp i 1997 platen «Khmer» på det tyske plateselskapet ECM. Dette var den første gangen denne typen musikk ble presentert på ECM. Her ble det brukt loops, beats og elektroniske lydbilder sammen med akustiske instrumenter. Her kommer et program om Nils Petter Molvær og hans musikalske univers:

Eivind Aarset, kanskje den fremste gitaristen i Norge på den tiden, gav ut platen Electronique Noire i 1998, der han eksperimenterte med hvordan gitaren kan brukes i elektroniske lydlandskap.

Blant de andre artistene som brukte elektronikk i 1990-årene finner vi DJ-ene Espen Horne, Pål «Strangefruit», Nyhus og Olle «Abstract», Tommy Tee, Beady Belle og Wibutee. Tommy Tee produserte debutplaten til saksofonist og vokalist Helen Eriksen, Standards, som ble gitt ut på Blue Note i 1996, der samples ble kombinert med programmering og akustiske instrumenter.

Fra denne generasjonen av musikere må også vokalisten Sidsel Endresen nevnes. Hun ble for alvor kjent for det norske folk gjennom soulgruppen Chipahua og sitt samarbeid med gitaristen Jon Eberson på 1980-tallet og er en av våre mest betydelige improvisasjonskunstnere.

To band som oppstod på 1990-tallet var også toneangivende i forhold til bruk av fri improvisajon,

JØKLEBA består av Jon Balke (keyboards), Per Jørgensen (trompet, vokal) og Audun Kleive (trommer). Denne nokså utradisjonelle trioen ble kjent gjennom å spille totalt improviserte konserter. På disse demonstrerte de en utrolig dynamisk spennvidde der de var innom alt fra sarte og lyriske stemninger til heftige partier med et voldsomt rytmisk driv.

Her er en video med JØKLEBA:

Supersilent startet opp som en trio, Veslefrekk, i 1989 bestående av Arve Henriksen (trompet, elektronikk), Ståle Storløkken (tangenter, elektronikk) og Jarle Vespestad (trommer). I 1997 ble Helge Sten (lydbearbeiding) med som et fjerde medlem av bandet, som da skiftet navn til Supersilent. De bruker elektronikk som et sentralt element i musikken.

E.S.T

Pianist Esbjørn Svensson grunnla sin egen trio, Esbjörn Svensson Trio i 1993 der han blandet jazz med klassisk, rock, techno og folkemusikk. De fikk enorm suksess gjennom flere banebrytende utgivelser og ble første europeiske jazzband som kom på forsiden av jazztidsskriftet Down Beat. De ble også kjent for å inkorporere elektroniske elementer i konsertene. De hadde også et stort publikum utenom jazzmenigheten og spilte for fulle hus på store festivaler over hele verden. E.S.T eksisterte frem til 2008 da Esbjörn Svensson omkom i en tragisk dykkerulykke.