NRK Meny
Normal

Nye lyttevaner

Strømmetjenester som Spotify og Tidal har på få år endret hvordan vi forholder oss til musikk. Hvordan påvirker strømmetjenestene lyttevanene våre? Og hvilke konsekvenser har nye lyttevaner for musikkindustrien?

Teenager listening music from smart phone
Foto: Colourbox

Musikk overalt

Fram til 2000-tallet var det å lytte til musikk en avgrenset aktivitet i rom og tid. CD- eller LP-samlingen sto i stua. Man kunne ta med seg walkmanen på joggetur, eller iPoden på bussen, men her var det bare plass til et begrenset antall låter. Nå bærer de fleste av oss med oss et gigantisk musikkbibliotek i lomma. Med strømmetjenester som Spotify tilgjengelig på mobilen, er all verdens musikk bare et tastetrykk unna. I forskingsprosjektet ”Sky & Scene” har forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan ny teknologi endrer lyttevanene våre. Det kan du høre mer om her:

Mobillytting fører til at musikk i sterkere grad enn før, blir en integrert del av hverdagslivet vårt. Vi lytter til musikk mens vi er i farten. Noen ganger får musikken vår fulle oppmerksomhet. Men svært ofte er musikken bakgrunnslyd for andre aktiviteter. Tilgjengeligheten til musikk via mobilen gjør at vi kanskje i større grad enn før tar musikk som en selvfølge. Samtidig lager vi spillelister som er svært personlige. Vi gir listene hverdagslige navn som ”trening”, ”sove”, ”lekser” eller ”fest”. Svært mange gir listene sine helt personlige navn. Av et utvalg på 250.000 brukergenererte spillelister, hadde 82 % av listene et navn ingen andre lister hadde, viser Sky & Scene-forskningen. Mange av oss setter sammen ”the soundtrack of our lives”.

Vi har spurt noen elever fra Edvard Munch vgs om når de lytter til musikk.

Elever fra Edvard Munch VGS forteller om sine lyttevaner.

Det individuelle og det kollektive

Spillelistene våre er i stor grad er individuelle og tilhører hverdagen vår. Daglig bruk av strømmetjenester har imidlertid også skapt muligheter for å delta i en felles musikkultur, på en mer aktiv måte enn det vi kunne tidligere. Forskning på strømmemønstrene våre viser at spesielle begivenheter påvirker hva vi alle sammen hører på. Da artisten David Bowie døde i 2016, økte strømmingen av Bowies musikk med 2000 % ifølge nettstedet Gigwise. I forbindelse med 22/7-terroren, gikk Ole Paus-låten ”Mitt lille land” fra å være en relativt ukjent sang, til å bli en del av den norske kulturarven.

Hvordan finner vi fram?

Fram til starten av 2000-tallet, hadde platesamlingen en naturlig plass i hjemmet. CD-platene på rommet, fars gamle LP-plater i kjelleren. Et utvalg på kanskje 100 album. Man bladde i venners eller foreldres platesamlinger, satte kanskje på en plate fordi man likte coveret, og vips hadde man ved en tilfeldighet oppdaget sin nye yndlingsplate. Strømmetjenestene gir oss et nærmest uendelig musikalsk utvalg. I møte med svært mange valgmuligheter, oppstår det som gjerne blir kalt for ”the paradox of choice”: Alle valgmulighetene er så overveldende at man har en tendens til å velge noe man kjenner fra før, eller å la være å ta et valg.

At følgende kundeklage var en av de mest vanlige hos Spotify, illustrerer ”the paradox of choice”:

"Spotify is great when you know what music you want to listen to, but not when you don't”

I 2012 lanserte Spotify ”Follow” og ”Discover”-funksjonene for å gjøre det lettere å finne fram i all musikken. Med ”Follow”-funksjonen kan man følge ulike spillelister. I ”Discover”-funksjonen presenterer Spotify musikk for lytterne. Også andre strømmetjenester har tilsvarende funksjoner; redaksjonelle eller algoritmebaserte spillelister og sosiale anbefalingssystemer. Algoritmebaserte spillelister settes sammen av en datamaskin, basert på musikken du nylig har lyttet til. Dette er for eksempel listene ”Discover Weekly” eller ”Your Daily Mix” hos Spotify. Redaksjonelle spillelister lages av mennesker. Her er et eksempel:

Indielista på Spotify

Indielista på Spotify

Indielista på Spotify

Hjelper alt dette oss med ”the paradox of choice”? Forskning på strømmevanene våre viser at folk med høy musikkompetanse i større grad en andre er i stand til å gjøre helt selvstendige valg, basert på musikkunnskapen de allerede har. De opplever algoritme- eller redaksjonshjelp som unødvendig. Likevel hører mange av oss nesten utelukkende på musikk som strømmetjenestene foreslår. De fleste av oss følger også flere spillelister enn vi deler. Ikke så rart kanskje, når vi vet at mange av oss ser på spillelistene som svært personlige. I ”Sky & Scene”-forskningen undersøkte forskerne strømmemønstrene hos WiMP-brukere over en fireårsperiode. Overraskende nok fant de ut at nesten 1/3 av brukerne strømmet bare nye artister i løpet av en ni ukers periode, sammenlignet med samme periode året før. Så kanskje er vi ikke så lammet av ”the paradox of choice” likevel? Jo mener forskerne. De fleste av oss trenger at strømmetjenestene viser oss den nye musikken for at vi skal finne den. 40 % av låtene som WiMP-brukerne hørte for første gang, kom nemlig fra en redaksjonell spilleliste.

Her forteller elever ved Edvard Munch vgs om hvordan de orienterer seg i strømmetjenestenes musikkjungel:

Elever fra Edvard Munch VGS forteller om sine lyttevaner.

Det lokale og det globale

Allerede på 1930-tallet ble Billboardlistene introdusert i USA av ”The Billboard Magazine”. England har sine Official Charts. I Norge har vi VG-lista. Strømmetjenestene har i tillegg egne lister som viser hvilke låter og album som strømmes mest. Hitlister og strømmelister gir et mål på hvilken musikk som slår best an, både nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonale stjerner med hits som slår an i mange land er ikke noe nytt i populærmusikken. I LP- og CD-alderen fantes det likevel ganske store variasjoner fra land til land. I januar 1980 lå Michael Jacksons ”Don´t stop till you get enough” fra albumet Off the wall som nr. 1 på VG-lista:

I USA lå også Michael Jackson på 1. plass på Billboardlista Hot 100, men med en annen låt: ”Rock with you”. ”Don´t stopp till you get enough” var ikke inne på lista.

I England var Michael Jackson ikke engang inne på Official Singles Chart Top 75 i januar 1980. Låten ”Too much, too young” med bandet The Specials lå på 1. plass.

I 1980 måtte man oppsøke en lokal platebutikk for å kjøpt et album. Her jobbet gjerne musikkyndige folk som sørget for å anbefale lokale artister eller stille ut personlige favorittalbum i butikkvinduet. Ingen hadde tilgang til internett. På denne måten oppsto lokale variasjoner.

Med strømmetjenestenes inntog, er den lokale platesjappa så godt som historie. Vi går alle i samme globale platebutikk. Et kjapt søk på Spotifys Top 50-liste for ulike land, viser at når denne artikkelen skrives (april 2017) er Ed Sheerans låt ”Shape of you” blant de fem mest strømmende låtene i så ulike land som Den dominikanske republikk (4. plass), Tsjekkia (2. plass), Indonesia (2. plass) og Canada (4. plass). ”Shape of you” er på en av de ti øverste plassene på Spotifys Top 50-liste i hele 51 ulike land.

I CD-alderen var 22-30% av alle solgte album av norske artister. I 2014 hadde norskandelen sunket til 10-12% (tall fra IFPI). Liknende tall finnes også for lokale artister i andre land. Det er de internasjonale artistene med et stort markedsføringsapparat i ryggen som når igjennom i strømmetjenestenes globale platebutikk. Dette er en utfordring både for mer ukjente artister og for små plateselskaper. Og til slutt også for oss som lytter til musikk fordi mangfoldet blir mindre.

Lokal påvirkning likevel?

Øyafestivalen 2013

Øyafestivalen 2013

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

På tross av alt dette, blir vi fortsatt påvirket av hendelser i nærmiljøet vårt når vi velger hvilken musikk vi skal lytte til. "Sky & Scene"-forskerne fant ut at i forbindelse med Øyafestivalen, som foregår i Oslo, økte strømmingen av artister som skulle spille på festivalen med 40 %. Ikke bare festivaldeltagere, men også folk som bor i Oslo, hørte mer på Øya-artister i festivalperioden.

NRK-serien SKAM har vist seg å være en lokal hendelse som påvirker lyttevanene våre. I skrivende stund (april 2017) er det nemlig ikke Ed Sheeran som ligger øverst på Spotifys Top 50-liste for Norge, men låten ”Fy faen” med den Oslobaserte rapduoen Hkeem og Temur.

Skam sesong 4

Skam sesong 4

Se "Fy faen" i SKAM her.

Artisten Gabrielle ble plutselig strømmet markant mer i Sverige etter svenskene fikk se denne SKAM-scenen:

Vi har spurt elever ved Edvard Munch vgs om hvem eller hva de blir påvirket av når de skal velge hvilken musikk de skal lytte til:

Elever fra Edvard Munch VGS forteller om sine lyttevaner.

Her er noen oppgaver du kan jobbe med etter at du har lest artikkelen.

Kilder: