Miles Davis´ etterfølgere i 1970-årene

Hopp til innhold

Weather Report

Wayne Shorter og Joe Zawinul deltok på In a Silent Way i 1969 og startet bandet Weather Report i 1970. Bandet begynte som et slags Avant-Garde fusion band etter modell fra In a Silent Way og Bitches Brew. Etter hvert begynte Zawinul å bruke synthesizere, som skulle bli til en essensiell del av bandets sound. Den første fasen i bandets utvikling var en slags overgang fra fri improvisasjon til mer bruk av rytmisker elementer fra funk og Rhythm´n Blues og med et sterkt fokus på perkusjonsgruppen. Etter hvert utviklet bandet seg ved å blande musikalske elementer fra andre verdensdeler og fra storbandene på 1930-tallet. Den virtuose bassisten Jaco Pastorius ble med fra 1976 og førte bandets popularitet til nye høyder, mye på grunn av sin scenepersonlighet. Han bidro med flere av bandets mest kjente komposisjoner og utviklet bassen som soloinstrument.

Den mest suksessfulle platen deres ble Heavy Weather fra 1977, der blant annet låten Birdland ble deres største hit. Låten var en hyllest til Charlie Parker og jazzklubben Birdland (oppkalt etter Parker) som befant seg på 52nd street i New York. Her kan man også tydelig høre influensene fra storband. Legg også merke til melodien på første delen, der bassen spiller overtoner på strengene, en teknikk som ble perfeksjonert av nettopp Jaco Pastorius.

Weather Report har også vært med på å utvikle Verdensmusikken blant annet gjennom bruk av musikere og instrumenter fra andre verdensdeler og gjennom å inkorporere minoritetsmusikk inn i sine egne komposisjoner.

Mahavishnu Orchestra

En annen av Miles Davis medspillere, den britiske gitaristen John McLaughlin, startet bandet Mahavishnu Orchestra i 1971 etter å ha vært med på In a Silent Way og Bitches Brew. Bandet utviklet seg til å bli en blanding av progressiv rock, skjeve taktarter inspirert av McLaughlins interesse for indisk klassisk musikk og harmonikk inspirert av europeisk klassisk musikk. Resten av bandet bestod av Jan Hammer på tangenter, Ricky Laird på bass, Billy Cobham på trommer og Jerry Goodman på fiolin. Legg merke til John McLaughlins energiske gitarspill som tydelig kan spores tilbake til Jimi Hendrix.

Deres to første album, The Inner Mounting Flame fra 1971 og Birds of Fire fra 1973, er de mest innflytelsesrike og de eneste der originalbesetningen fremdeles eksisterte.

Headhunters

Herbie Hancock som spilte sammen med Miles fra 1963 gav, etter en serie med eksperimentelle utgivelser mellom 1970 og 1972, ut platen Headhunters i 1973. Her henter han inspirasjon fra funk og rhythm´n blues artister som James Brown og Sly and the Family Stone. Han hentet inn rhythm´n blues musikerne Paul Jackson på bass og Harvey Mason på trommer, Bill Summers på perkusjon og Bennie Maupin, som han hadde samarbeidet med på Bitches Brew, på saksofoner og klarinetter. Platen bestod av fire spor som hadde et fengende og funky preg samtidig som de var eksperimentelle i bruken av synthesizere og perkusjon. To av låtene, Chameleon og Watermelon Man, der den siste var en bearbeidet versjon av en låt han hadde gitt ut tidligere på platen Takin Off fra 1962, ble store internasjonale hits. Flere av låtene fra platen ble senere samplet av DJ´s og Hip Hop artister. Spesielt ble låten ”Chameleon” populær som samplingmateriale, mye på grunn av sin tydelige tematikk og funky basslinje.

Return to Forever

Chick Corea, en annen av musikerne som deltok på In a Silent Way og Bitches Brew, startet bandet Return to Forever i 1971. Her blandet han influenser fra latinamerikansk musikk sammen med jazzens lekenhet og improvisasjon. Corea spilte piano og trommer gjennom hele sin oppvekst og utviklet etter hvert en veldig perkussiv måte å spille piano på. Han brukte også mye elektriske instrumenter, især Fender Rhodes, et elektrisk piano som ble oppfunnet omkring 1965. Flere av komposisjonene fra bandets første periode har et svært fengende og rytmisk preg. Besetningen i bandets første periode var Joe Farrell (saksofoner og fløyter), Stanley Clarke (bass), Airto Moreira (trommer, perkusjon) og Flora Purim (vokal). Fra platene Return to Forever (1971) og Light as a Feather (1973) kom mange komposisjoner som i dag er å regne for standardlåter.

Tony Williams Lifetime

Tony Williams hadde, i likhet med Herbie Hancock, spilt sammen med Miles Davis siden 1963 og deltok også på In a Silent Way og Bitches Brew. Han startet opp bandet The Tony Williams Lifetime i 1969 sammen med gitaristen John McLaughlin og organisten Larry Young som han hadde møtt under innspillingene av Bitches Brew. Musikken blandet sammen jazz med blant annet rock og har bidratt til å influere karrierene til John Zorn og John Scofield.