NRK Meny
Normal

Middelalderen i perspektiv

"Before Elvis there was nothing" sa John Lennon, men musikalske strukturer og måter å tenke musikk på oppstår ikke ut av ingenting.

Lampe middelalder stock
Foto: https://www.colourbox.com/

Noen tror at man komponerte symfonier i middelalderen. Du vet kanskje at det gjorde man ikke, men har du reflektert over årsaken? Forklaringen har sammenheng med mange faktorer som ikke bare ligger i musikken selv: Samfunnsforhold, teknologi, materielle ressurser, religion, tenkesett.

I faget "Musikk i perspektiv" skal vi beskrive hvordan musikk har gitt seg forskjellige uttrykk til forskjellige tider og i forskjellige samfunn, og vi skal reflektere over hvorfor og hvordan musikken er blitt slik den er blitt. Det lengste perspektivet strekker seg over tusen år tilbake i tid, til middelalderen. Hvorfor skal vi vite noe om denne musikken? Kan det trekkes linjer fra dagens musikkvirkelighet så langt tilbake? Er det overhodet noe i musikken i dag som har å gjøre med det som skjedde for over tusen år siden?

Hva med dette?

Mixolydisk skala

Mixolydisk skala

Eller dette?

Komponisten Arne Nordheim

Komponisten Arne Nordheim

Foto: ( Barbara Halden, NRK) / NRK

Oppgaver

  • Formuler flest mulig "undrende" spørsmål til middelalderens musikk, f.eks. komponerte man operaer i middelalderen? Prøv samtidig å tenke ut mulige svar. (Og når var middelalderen? Eller hvor var den?).
  • Finn eksempler (ikke bare musikalske) på ting som har røtter i middelalderen.

"Det som har hendt" og "beretningen om det som har hendt": begge deler dekkes av begrepet "historie". Vi burde helst hatt to forskjellige ord. Når vi snakker om middelalderens musikkhistorie, må vi være oss bevisst at mye av det som hendte, aldri ble bevart eller videreformidlet, og at det som ble bevart, ble det av bestemte grunner. Slik vil det alltid være, men middelalderen er i vår sammenheng en spesielt fragmentert periode: Vi kjenner den bare som løse biter av et puslespill. Derfor må mye bygges på antakelser og gjetninger, og derfor er også middelalderen en periode som har stimulert til musikalsk fabulering og kreativitet.

I 2010 laget jazz- og folkemusikere ledet av Robert Sadin albumet “Art of Love” basert på middelalderkomponisten Guillaume de Machauts musikk. I dette prosjektet prøver man snarere å gjenskape middelalderens musikkopplevelse, mer enn de eksakte tonene: Robert Sadins Machaut-tolkning (Youtube).

Oppgave

  • Hva tror du kan være grunnen til at noe musikk blir bevart og annen musikk ikke blir det? Er det eksempler på dette i dag?

Så hvorfor heter det "middelalderen" (og av og til "den mørke middelalderen")?

Disse betegnelsene stammer fra 1400-tallets historikere, som så på sin egen tid som en gjenfødelse ("renessanse") av den greske og romerske antikken. Tiden som lå imellom ble dermed en mellomperiode, en "mørk tid" som historien nå var kommet ut av. Selv om vi har beholdt betegnelsen "middelalderen", vurderes perioden i dag mye mer positivt, og som en grunnleggende epoke i det moderne Europas historie.

Mynt med Romulus Augustus

Mynt med Romulus Augustus, det Vestromerske rikets siste keiser

Foto: By Classical Numismatic Group, Inc. http://www.cngcoins.com, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia

Middelalderen starter altså der antikken slutter, ved det Vestromerske rikes fall. (Hvis man vil, kan man datofeste (!) dette til 4. september år 476 e. Kr., da den siste vestromerske keiser måtte abdisere etter press fra såkalte barbarer som hunere og germanere.)

Middelalderens plass på den historiske tidslinje (nordisk og norsk historie er ofte noe "forskjøvet" i forhold til den allmenne europeiske, så også med middelalderen):

Europeisk vs nordisk middelalder

Europeisk vs nordisk middelalder

Oppgave

  • Finn ut (f.eks. i faget historie) hva som karakteriserer de forskjellige delene av middelalderen. Reflekter over hvordan musikklivet kan ha blitt påvirket.

"Vi lever midt i middelalderen"

Historiker Hans Eyvind Næss forteller her om en av de norske byene som er grunnlagt i middelalderen, og som fortsatt i sitt ytre er sterkt preget av den.

Du får høre hvorfor presteskapet hadde en så sterk posisjon, og hvorfor kirken var en så sterk økonomisk og politisk maktfaktor. Du får også eksempler på middelalderens arkitektur og billeduttrykk, og forklaring på ordene "romansk" og "gotisk".

Intervju med dr.philos og historiker Hans Eyvind Næss

Intervju med dr.philos og historiker Hans Eyvind Næss

Bli så med inn i Stavanger domkirke og hør om den store musikalske aktiviteten som fant sted der i middelalderen. Hør også om skolen som er knyttet til kirken, Stavanger katedralskole, og dens liv i middelalderen i forbindelse med musikkutøvelsen i katedralen. (I dag har skolen utdanningsprogram for studiespesialisering og musikk, dans, drama.):

Intervju med dr.philos og historiker Hans Eyvind Næss

Intervju med dr.philos og historiker Hans Eyvind Næss