Hopp til innhold

Lysutstyr

Konsertopplevelsen forsterkes ofte med god lyssetting. Lyssetting kan være alt fra en effektfull stearinlyssetting, til spektakulære lys- og billedshow. Her får du vite litt om hva slags lysutstyr som finnes.

lighting equipment
Foto: https://www.colourbox.com/

En større produksjon innebærer ofte at det legges en del penger i lysdesign, og at man derfor velger å leie det utstyret som kreves for produksjonen. Lysdesigneren er den personen som beslutter hvordan lyset skal se ut, dvs. farger, type lyskastere og effekter som skal brukes, osv. Lysmesteren eller lysteknikeren er den som kjører lyset under forestillingen. Svært ofte er dette én og samme person, men det er viktig å avklare om begge rollene skal ivaretas av den du leier til å utføre en lysjobb. Det hender også at du må leie lysutstyret hos et firma, og i tillegg gjøre en avtale med lystekniker/lysdesigner. Dersom denne personen ikke skal bruke sitt eget utstyr, er det en fordel om den som skal kjøre lyset også får i oppdrag å leie det korrekte utstyret. Be gjerne om en pris for leie av utstyr og en egen avtale for selve lysriggingen og lyskjøringen.

Skal du på turné med en mindre konsertproduksjon, er det gjerne arrangøren som skal sørge for at det er tilstrekkelig lys på artistene. Har du spesielle krav eller ønsker til lyset, må det komme frem i kontrakten (raideren) med konsertarrangøren.

Vi lærer litt om lyssetting.

Grunnlys og effektlys.

Med grunnlys menes det som behøves for at du eller dere som artister skal synes for publikum. I praksis innebærer dette lys som treffer personene fra minst to vinkler, slik at det blir minst mulig skygge på personene, og lyskasterne har gjerne noen fargefiltre som gjør at artistene får en naturlig hudfarge og ikke blir likbleke av lyset. Størrelse på lokalet og scenen avgjør hvor mye slikt lys man trenger. Slikt lys betjenes gjerne av dere selv eller av konsertarrangøren, ved at det skrus på når konserten begynner og skrus av når den er ferdig.

Med effektlys menes det som brukes for å skape en stemning eller skape det sceniske uttrykket som sjangeren krever. For pop/rockuttrykket er det mildest talt mangfoldig, der effektene først og fremst skal bidra til å forsterke det trøkket eller det drivet man ønsker å uttrykke. Røykmaskiner og pyroeffekter hører gjerne inn under det samme designoppdraget, men pyroeffekter må betjenes av personer som har eget sertifikat for dette. For sceniske produksjoner som musikaler eller konsertversjoner av disse, vil lyssettingen ofte handle om å skape stemning til hver enkelt låt.

Begreper det er greit å kunne når man skal bestille lysutstyr eller beskrive lysdesignen man ønsker seg:

Lysutstyret er bygget opp av tre hovedkomponenter: mikser, dimmere og lyskastere.

Analoge eller digitale (programmerbare) lysmiksere.

  • Analoge miksebord kan bestå av flere presets, dvs. at du med en spak kan skifte mellom ulike oppsett av lysstyrker for hver lyskaster. Vanligvis er det to slike spaker, og det innebærer at du kan sette opp lyset for neste låt mens en annen lyssetting er i bruk på scenen. Dersom det er mange slike skift underveis, må man lage en lysplan der hvert enkelt lysskift er nedskrevet.
  • Programmerbar lysmikser innebærer en mulighet for på forhånd å lage og lagre innstillingene til alle scenene, dvs. innstillingene for hvordan lyset skal være til ulike settinger i konserten. Når denne jobben er gjort, består lyskjøringen egentlig bare av å gå fra scene til scene med en spak eller ved å klikke på en liste over scener på en dataskjerm. Slike miksebord kan også synkroniseres med en datamaskin eller sequenser som sender ut beskjed til lysmiksebordet om når det skal skiftes setting. Store sceniske produksjoner bør settes opp med slikt utstyr, og med dagens teknologi i popbransjen, med klikktrack og gjerne litt ferdiginnspilt lyd på boks, er dette vanlig å bruke under livekonserter.

Dimmere

  • Disse styres fra miksebordet og gir elektrisitet til lyskasterne. Styresignalet fra mikseren til lyskasterne har lite elektrisk spenning og kan sendes over lange strekninger, mens dimmerne gjerne står i nærheten av scenen. Lyskastere krever mye strøm, og spesifikasjonene for hva lysoppsettet ditt krever må stemme overens med spesifikasjonene lokalet du skal være i kan levere. Leier du utstyr til en konsert, må du sjekke at dette kan brukes i det lokalet du skal være i. De fleste som leier ut større mengder lysutstyr, har også det som er nødvendig for å få nok strøm eller korrekt spenning til utstyret. Skal du bruke et digitalt miksebord må dimmerne også være digitale, dvs. at de kan snakke med den digitale mikseren. Det finnes mange samfunnshus i Norge med eldre fastmonterte lyskastere og dimmere som ikke kan snakke med digitale miksere.

Lyskastere

  • De vanligste lyskasterne kan klassifiseres etter type linse. Lyskaster med profillinse gir en skarp grense mellom lys og skygge, og her må man ofte justere avstanden mellom lyspæra og linsen på lyskasteren for å få fram denne skarpe overgangen. Fresnell-linse har et jevnt og mykt lys som er uskarpt i kantene. Slike lyskastere gir et jevnt lys, når flere lyskastere skal dekke et område på scenen. Spot er vanligvis en lyskaster med profillinse og en ekstra forsats som fokuserer lysstrålen enda mer. Vanligst er det å bruke følgespot, dvs. at lyskasteren står på et stativ og styres manuelt. Disse lyskastertypene finnes med ulike lysstyrker, og valg av lysstyrke og mengde lamper avhenger av scenens størrelse og avstanden fra lyskasternes posisjon til scenegulvet.
  • I tillegg til disse tre kastertypene, brukes det ofte horisontlyskastere for å lyse opp bakteppet på scenen (floods - lyskastere der lyset flommer ut i alle retninger), og parkanner. Parkanner er konstruert omtrent som billys, og består av en pære som kan flyttes noe i forhold til åpningen av en sylinder pæra er montert i. Omreisende rockeband er ofte utstyrt med mange slike.
  • Lyskasterne er utstyrt med holdere for fargefiltere, og kan også utstyres med en gobo, dvs. en figur skåret ut i metall som gir en figur der lyset treffer. Noen lyskastere kan ha fargeskiftere som gjør at det raskt kan skiftes mellom ulike farger.

Andre effekter

Moderne konsertproduksjoner er i dag gjerne utstyrt med ulike typer bevegelige lys, laserlys og en rekke andre visuelle elementer, som LED-skjermer og videoskjermer. Her er det vel bare lommeboka som setter grenser, og de færreste kan gjennomføre en konsertlyssetting som den vi så på Eurovision Song Contest på Telenor Arena i mai 2010.

Det er allikevel en del effekter som ikke behøver å være så dyrt:

  • Strobelampe gir en intens blinking, og kan være et sterkt virkemiddel (husk å varsle publikum! Strobelys kan fremkalle epileptiske anfall).
  • Blacklight (UV-lys) gjør at spesielle materialer (særlig hvitt stoff) lyser opp.
  • Chase, dvs. lys som blinker i en gitt rekkefølge (løpelys), eller lysorgel, som er en god gammeldags effekt på eldre miksebord.
  • Publikumsblendere, der effekten oppstår ved å pøse store lysmengder ut mot publikum og setter utøverne i silhuett (en god lyssetting innebærer alltid at noe lys er rettet 45 grader mot publikum for å gi scenen en virkning av dybde, men her snakker vi om effekten av skikkelig blending).

Sikkerhet

Leier du utstyr og skal være selvhjulpen på rigg og kjøring av lyset, må du passe på å ivareta noen enkle sikkerhetsforskrifter.

  • For det første må utstyret plasseres slik at det ikke kan føre til at annet materiell tar fyr pga. varmen.
  • Arbeidstilsynet krever at utstyret skal sikres, slik at lyskastere ikke kan falle ned på publikum eller utøvere og at stativer ikke kan velte. Dette betyr at alle lyskastere må sikres med egne sikkerhetsvaiere, selv om de er skrudd fast i stativene, og at stativer som kan velte (dvs. de fleste stativer med tre bein) skal ha stor sikkerhetsavstand rundt seg og gjerne en vakt som passer på at publikum ikke går for nære eller lener seg mot dem.

Sjekkliste

  • Sørg for at avtalen din med leverandøren av lys har en spesifisert liste over hva slags utstyr som inngår i pakken. Hver eneste effekt du ønsker å ta med, innebærer som regel innleid ekstrautstyr som er dyrt.
  • Ha en klar avtale om hvor mange timer du disponerer lystekniker/lysdesigner til prøver dersom det er nødvendig for selve produksjonen, og evt. pris for tid ut over dette.
  • Sjekk ut at lokalet kan levere den strømmen som utstyret ditt trenger. Det er surt å måtte leie inn en elektriker eller et dyrt strømaggregat hvis du oppdager at lokalet har for lite strøm når dere har båret inn lysutstyret.
  • Sjekk om du har ansvaret for bærehjelp.
  • Ved bruk av pyroeffekter, få med i kontrakten hvem som har ansvaret for å ha de rette sertifikatene.

Videoklipp

Her kan du se noen videoklipp som viser ulike måter å bruke lys på.