Hopp til innhold

Lydutstyr

Ofte må man forsterke lyden for å gi publikum en god opplevelse. En rekke arrangementstyper og musikkuttrykk er tuftet på lydutstyr. Mange arrangørsteder har eget utstyr, men av og til må du leie utstyr. Dette gjelder som konsertarrangør eller som produsent av egne produksjoner. Her får du vite litt om lydutstyr, og du får noen tips til planleggingen.

adjusting of audio mixer
Foto: Mihajlo Maricic / https://www.colourbox.com/

De fleste firmaer opererer med døgnleiepriser for utstyret, men har gjerne en grunnpris for tekniker og timepris for tid som brukes utover det timeantallet som ligger i grunnprisen. Når du skal avklare kostnadene ved leie av lydutstyr og teknikere, må du være nøye på at du har med tilstrekkelig tid til lydprøver. Særlig ved produksjoner du gjør én gang, og der mange av utøverne har lite erfaring med monitorlytting eller det å levere lyd som er lett for teknikeren å mikse til god lyd. Ingen teknikere kan lage god lyd av musikk som musikerne leverer med dårlig lyd.

Lydprodusenten (den som mikser og eventuelt styrer teknikere på scenen) må ha en oversikt over hva som skal skje. En slik plan kan gjerne være scenografiplanen, dersom den inneholder hvem som er plassert hvor og hvem som gjør hva på scenen. Er det et band hele tiden, er dette unødvendig. I stedet må man kanskje ha en oversikt over spesielle forhold knyttet til lyd, bytte av instrumenter, effekter osv. til hver enkelt låt.

Skal du leie utstyr og tekniker må du sjekke ut følgende, i forhold til din produksjon:

  • Hvor stort lokale og hvor mange publikummere skal det brukes for? God lyd innebærer korrekt anlegg til formålet.
  • Hvor mange instrumenter/sangere skal lydforsterkes? Anlegget må ha kapasitet til alle samtidige brukere. Er det mange sceneskift, må man vurdere å ha kapasitet stor nok til at de ulike besetningene er ferdig tilkoblet miksebordet. Brukes det f.eks. fire gitarforsterkere i løpet av en konsert, bør alle ha hver sin mikrofon selv om kun to brukes samtidig. Da slipper dere å bruke tid på omkobling imellom sceneskiftene.
  • Hvor mange teknikere trenges for å avvikle konserten? Mange sceneskift innebærer som regel at man må ha tekniker på scenen, i tillegg til den som står i salen og mikser lyden. Store anlegg har gjerne en tekniker på siden av scenen, som betjener monitorlyden.
  • Hvor mange sceneskift og ulike artister består produksjonen av? Er det mange, bør man absolutt sjekke ut behovet for et programmerbart miksebord.
  • Hvor stor plass trenges til miksebordet, og hvor mye strøm trenges for lydanlegget? Som produksjonsansvarlig har du gjerne kontakten med dem som driver lokalet dere har leid. Sjekk ut kravene til strøm fra lydfirmaet, og at dette finnes i lokalet. Ikke glem at et stort miksebord og lydtekniker ofte trenger mange kvadratmeter!
  • Hvor mange bærere må dere stille med for å få inn og ut utstyret? Dette avhenger selvfølgelig av hvor kort og enkelt utstyret kan flyttes, mellom området bilen har tilgang til og lokalet, og av mengde utstyr.

Hva er hva i et lydanlegg:

Når du skal planlegge og bestille lydutstyr, kan det være greit å kjenne litt til hva slags utstyr det snakkes om. Her er noen viktige begreper og komponenter i systemer for lydforsterking:

Sanganlegg, PA, små eller store lydsystemer

Med sanganlegg menes et enkelt lydforsterkningssystem med noen få mikrofoner, et miksebord, en forsterker og et par høyttalere. Slike anlegg egner seg for små lokaler, der man først og fremst ikke trenger lydanlegget for å sikre at man hører medmusikere.

PA betyr ”Public Adress”, og brukes gjerne om litt større systemer for lyd. I store lokaler må man ofte bruke slike anlegg. Et viktig element i disse lydanleggene er monitorer (egne høyttalere) som skal bidra til at musikerne kan høre seg selv og andre musikere på scenen. Man kan godt skille mellom store og små lydsystemer, men de fungerer i prinsippet likt.

Her ser du hva et lydforsterkningssystem vanligvis inneholder:

Mikrofoner

  • Dynamiske mikrofoner: tåler mye lydtrykk, men må være veldig nær lydkilden. Disse tar derfor opp lite lyd fra andre lydkilder som er rundt, og kan fungere i omgivelser med mye lyd uten at det blir feedback (hyling). Dette er typiske mikrofoner brukt av rockeband.
  • Kondensatormikrofoner: gir vanligvis bedre kvalitet på lydgjengivelsen, men brukes som regel med litt avstand fra lydkilden. Dette gjør at det er vanskeligere å unngå feedback dersom du skal ha høy lyd i monitorene.

DI-bokser (direct input)

  • Brukes for å koble elektroniske lydkilder direkte til miksebordet. Aktive DI-bokser drives med batteri eller strømforsyning, og kan balansere opp et ubalansert signal for å redusere støy i anlegget.

Miksebord

  • Brukes for å sende lydsignaler som kommer fra mikrofonene eller DI-boksene, til monitorforsterkere og forsterkerne til publikumshøytalerne. Her kan lydsignalene også sendes til effektbokser, og lyden fra disse kan mikses sammen med de opprinnelige lydsignalene. Antall kanaler forteller hvor mange mikrofoner eller DI-bokser du kan koble til. Et digitalt miksebord kan programmeres, slik at man under lydprøvene kan lagre innstillingene for ulike innslag og bruke disse igjen under konserten. For konserter med mange ulike artister og instrumentkombinasjoner, er dette å foretrekke.

Forsterkere

  • Antall forsterkere er avhengig av hvor mange høyttalere anlegget består av. For å fordele lyden til flere forsterkere som er knyttet til høyttalere som formidler lyden for ulike frekvensområder, brukes det delefiltre (bokser som splitter lyden opp i ulike frekvensområder). Mange høyttalere er aktive, noe som betyr at de har forsterker integrert.

Monitorhøyttalere

  • Disse brukes på scenen for at musikerne skal høre seg selv eller andre musikere. Et miksebord med mange monitorkurser gir mulighet for at mange på scenen kan få skreddersydd lyd til seg selv. Nå er det ikke uvanlig at artister har sine egne trådløse ørepropper for slik lytting, og dette gjør at man trenger færre høyttalere på scenen, og gir gode lytteforhold uansett hvor artistene befinner seg. For sangere som beveger seg mye på store rockescener, er dette den vanligste løsningen.

Publikumshøyttalere

  • Lyden fra disse treffer publikum, og siden lyd sprer seg litt ulikt, avhengig av om det er lyse eller dype frekvenser, er det viktig at høyttalerne er tilpasset det lokalet anlegget skal brukes i.

Effekter

  • Det vanligste man som utøver tenker på, er klang. Gode lydprodusenter kjennes ofte på hvor gode de er til å skru god klang. Musikkstilen er avgjørende for hva man mener er god klang, og derfor er det viktig å ha en lydtekniker som kan sjangeren/stilen lyden skal skrus for.
  • De fleste effektrack har equalizere, som brukes for å stille anlegget godt til lokalet det skal brukes til. Ofte er det noen frekvenser som henger lenge igjen i lokalene, og skal man få god lyd må man redusere produksjonen av disse frekvensene i anlegget. Det gjøres ved å dempe noen frekvenser med hjelp av equalizere. Dette gjør også at man kan spille høyere, uten at det blir feedback.
  • Kompressorer brukes gjerne for å gi skikkelig trøkk i lyden. Her dempes noe av virkningen av dynamikk hos utøverne, og lyden blir mer massiv når den leveres gjennom høyttaleren. Klassiske musikere og jazzmusikere vil gjerne ikke ha noe kompressorbruk, mens rockeband vil ha mye kompresjon når det skal trøkke skikkelig.

Les mer om lydforsterkningssystemer på Wikipedia.