Nederlenderen Louis Andriessen (født i Utrecht, 1939) kommer fra en kjent musikerfamilie, og studerte komposisjon med faren, Hendrik Andriessen. Senere ble han elev av Luciano Berio i Milano. Louis Andriessen ble en viktig og sterk stemme i nederlandsk kulturliv alt på slutten av 1960-tallet, først fordi han organiserte demonstrasjoner i Concertgebouw (konserthuset i Amsterdam) mot ”den borgerlige musikkulturen”, deretter på grunn av egen kunstnerisk kvalitet og originalitet.
Andriessens musikk har alltid hatt en opposisjonell karakter, og han var tidlig opptatt av å utfordre symfoniorkesterets tradisjon og klang, bl.a. ved å inkludere elektrisk gitar og bass i orkesteret, og la musikken få preg av jazz og rock, improvisasjon og minimalistisk musikk. Man finner også påvirkning fra komponister som , Karlheinz Stockhausen og ikke minst trekk fra neoklassiske periode.
Andriessen er opptatt av å finne nye formbegreper som kan erstatte de klassiske formene, og har bl.a. komponert et stort verk etter mønster av oppbygningen av et astronomisk ur i en katedral. Han skapte også en gjenkjennelig ”nederlandsk sound” i europeisk musikkliv ved en blanding av klaverer, harper, treblåsere, bassgitar og sangere, som i verket De Staat fra 1976.
Hans største sceniske verk er De Materie, som til dels består av tidligere komposisjoner, blant dem De stijl.
Louis Andriessen har også hatt tett kontakt med yngre musikere, slik at mange av hans verk er spesialskrevet for bestemte utøvere. Det mest kjente er ensemblet Orkest De Volharding (som betyr utholdenhet), et samtidsmusikkensemble som har som målsetning å bygge ned grensen mellom ”høy” og ”lav” kultur.
Men Louis Andriessen har også en sterkt humoristisk side, som ikke minst kommer til uttrykk i en ironisk sang - hans versjon av The Beatles' klassiske "Ticket to Ride". Andriessen skrev den om til en operaarie i barokk stil for den uforlignelige sangerinnen Cathy Berberian, som ellers var en av de fremste sangerinnene til å bringe nye verk ut til publikum på 1960- og 1970-tallet.
Andriessen har spilt en viktig kulturpolitisk rolle i Nederland ved å arbeide for en sterk nasjonal musikerkultur, som – ikke minst på grunn av at den også holdt et høyt faglig nivå – fikk et bredere internasjonalt gjennomslag. I de senere år har han har spesielt gjort seg bemerket som komponist av operaer, filmmusikk og store sceniske verk.
Han var festivalkomponist under Ultimafestivalen i Oslo i 2004.
