NRK Meny
Normal

Ledelse av kor og instrumentalensembler

Det å dirigere ulike ensembler gir ulike utfordringer. Samtidig er det en fordel for en dirigent å ha erfaringer med ulike ensembler og sjangre.

concert
Foto: https://www.colourbox.com/

Som elev på en musikkavdeling har du fått erfaring med sang i to år, både i kor og i sangtimer. Med hovedinstrument sang har du utviklet mange ferdigheter og rutiner som kan anvendes i ensembleledelse. Er du instrumentalist så har du med deg ulike ensembleerfaringer fra din grunnopplæring, og med erfaringene du tar med fra tiden på musikkavdelingen, har du fått trening med å orientere deg i et ensemble med en leder. Den store forskjellen fra tidligere, er at du nå skal stå foran og ta ansvar for hva som skal foregå på øvelsene og konsertene, fremfor å være en av ensembledeltagerne.

Som deltager i forskjellige kor eller orkester, har du tidligere forholdt deg til ensembleledelse. Dine egne erfaringer fra øvelser og konserter er viktige for din egen evne til å kunne lede andre. Du har helt sikkert merket deg hvilke ledelsesmetoder som hjalp deg og ensemblet til å bli bedre. Det er lurt å reflektere over hva de gode dirigentene dine gjorde, før du selv skal lede ensembler.

Dirigent Egil Lysebo forteller om hva som gjør han glad som dirigent.

Vokal og instrumental ledelse

Grunnleggende dirigeringsteknikk er overførbar, uavhengig av type ensembler, men noen forskjeller blir det på grunn av sammensetningen av gruppene og på grunn av sjangertradisjoner. Det er ikke vanlig å se en kordirigent anvende taktstokk, med mindre det også er et orkester med i fremførelsen. Det er heller ikke vanlig å bruke taktstokk når man leder et storband.

Det snakkes ofte om et skille mellom vokal og instrumental ledelse. Grunnen er selvsagt teksten, for når man forholder seg til tekst, vil kroppsspråket bli noe annerledes enn ved ren instrumental dirigering. Med tekst er det litt enklere å finne ut hvordan fraser skal formes og hvilke ord som skal ha ekstra betoning. Man forholder seg naturlig til når det skal pustes i de musikalske linjene, og det fokuseres mye på homogenitet, både klanglig og med hensyn til uttale.

Det å anvende sin egen kropp til å lage lyd; luft som settes i vibrasjon eller buestrøk som gir lyd til strenger, påvirker dirigentens bevegelser. Så lenge utøverne selv lager lyden, slik sangere, blåsere og strykere gjør, bør dirigenten ha bevegelser som ikke stopper for mye opp. Det å vise tydelig takt er viktig, men samtidig må man tenke på hvordan lyden frembringes gjennom instrumentene.

Vokaldirigentene har trolig tatt mer hensyn til det klanglige enn mange instrumentaldirigenter opp gjennom tidene. Samtidig kan enkelte vokaldirigenter iblant være litt vanskeligere å følge for en utenforstående. Derfor er det viktig for en ensembleleder å være tydelig, samtidig som man gjennom sine bevegelser skal vise at utøverne må være aktive i sin egen lydproduksjon for at ensemblet skal få en god og levende klang. Det fins mange klangidealer, og hva som er best eller passende diskuteres ofte. Som ensembleleder må du ta utgangspunkt i de utøverne du har foran deg, og prøve å få dem til å yte maksimalt ut ifra sine forutsetninger, tilpasset det repertoaret dere holder på med.

Rollen til den instrumentale dirigenten som taktslager har en historisk forankring. Når det ble for mange utøvere i gruppen til at den spillende lederen kunne lede fra sin plass, var det behov for en som kunne ”holde takten” for ensemblet. Det fins en del eldre musikk som kun har en såkalt dirigentstemme som alternativ til partitur. Er man heldig, så er det et pianopartitur som gir litt informasjon om hvilke instrumenter som er involvert, men det kan også være en helt enkel melodilinje. Behovet for en som kan holde takten, finner man i ulike sjangere. Det må være en som tar ansvar for å sette tempo, og leder der det eventuelt skal være tempoendringer.

En ensembleleder har behov for å ha god oversikt over alle oppgavene til utøverne, og derfor er det komplette partituret det viktigste og riktigste manuskriptet for en dirigent.

Kor og korps

Kor som ensemble kan variere mye. Hvordan et kor er sammensatt kjønnsmessig og aldersmessig, er en side som man må ta hensyn til, og det repertoarmessige har også veldig mye å si. Det finnes i dag veldig mange typer kor med egne profiler, og korene tilhører ulike miljøer. Det har i den senere tid vært en voksende interesse for korsang, og særlig kor med litt showprofil. Det er mange unge og voksne som ”bedriver” kor hver uke.

Korps
Foto: Keilen, Berit / NTB scanpix

Norge har en enestående tradisjon når det gjelder korps. De aller fleste blåsere og slagverkere har hatt en grunnopplæring i korps. Det å lede korps, eller såkalte blåseorkester, kan gi allsidige musikalske erfaringer. Korpsene presenterer musikk med stor sjangerbredde, selv om noen, i likhet med korene, spesialiserer seg innenfor én sjanger.

Intervju med noen av elevene i Regionskorps Sør om gleden med å spille i korps.

Siden musikkskolene (nå kulturskolene) etablerte seg på 1970-tallet og framover, har det blitt et oppsving i strykeopplæringen i Norge. Det har ført til en vekst mange steder med antall strykeorkester og symfoniorkester. Å kunne instruere og lede et symfoniorkester, forutsetter god innsikt i spillemåtene til både strykere, blåsere og slagverkere, i tillegg til generelle musikkunnskaper.

Uansett type ensemble du skal dirigere, må du være bevisst hva som er mulig å få til spille- eller syngemessig. Du må ha kjennskap til stryketeknikk hvis du skal lede et strykeorkester, og transponering hvis du skal lede blåsere. Du må være interessert i å hjelpe ensemblet til å nå sine mål, som kan være alt fra å mestre et musikkstykke, til å presentere konserter med sjangerbredde og høy ensemblekvalitet.

Dirigent Egil Lysebo prater om gleden ved å spille sammen.
Dirigent Egil Lysebo forteller om hva som er så bra med korps.

Husk å gjøre deg kjent med instrumentleksikonet her i Musikkparken. Da kan du lettere svare på oppgavene under.

Oppgaver:

  • Ut ifra dine egne opplevelser i kor eller instrumentalensembler, kan du tydeliggjøre hva som var spesielt positive egenskaper hos noen av ensemblelederne? Har du erfart noe negativt som du selv ikke ønsker å videreføre?
  • Hva er det viktig å lære om når du skal lede strykere?
  • Hva må du kjenne til når du skal lede blåsere?
  • Hvilke kunnskaper må du erverve deg før du skal lede sangere?
  • Finn ut hva som er viktig å vite om, før du skal lede slagverkere.