NRK Meny
Normal

Korps

I Norge har vi to typer besetninger av korps - brassband og janitsjar. Brassband består av messingblåsere og slagverk og har ganske fast antall medlemmer, mens en janitsjarbesetning varierer i størrelse og er ofte avhengige av fleksibel instrumentasjon for å kunne fremføre sitt repertoar.

Barnetoget foran slottet i Oslo 17.mai 2016.
Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Her er et eksempel på brassbandmusikk fremført av Eikanger og Bjørsvik brassband. Legg merke til bruk av koniske messinginstrumenter som kornetter, althorn og baryton - disse er i flertall. En utfordring i partituret for brassband, er at alle instrumenter er transponert til g-nøkkel, med unntak av basstrombone. Selv tubaene leser i g-nøkkel, og grunnen til at det er slik, er fordi spilleteknikken er lik fra instrument til instrument. Man kan lese på samme måte, uansett om man spiller et diskant eller et bassinstrument, og dermed er det lett å skifte instrument for å få riktig balanse i brassbandet hvis det mangler folk. Trombone er det eneste instrumentet som ikke bruker 3-ventilsteknikk. (Adolphe Sax, som oppfant saksofonen, var også delaktig i utviklingen av de koniske messinginstrumentene)

Eikanger-Bjørsvik musikklag fremfører ''Cavaquino''.

Janitsjartradisjonen har sine røtter både i militærkorpstradisjonen og fra blåserrekken til symfoniorkesteret.

Mozart, Dvorák, Stravinsky og andre komponister skrev for korps, men de anvendte orkesterblåsere. Vi kaller slike sammensetninger for blåseensembler.

Korpsenes rolle i musikklivet har blitt endret. De har gått fra å være ensembler som primært ble anvendt utendørs, spillende i ro eller marsjerende, til å bli seriøse innendørs konsertensembler, noe som har gitt korpsene stor variasjon i oppgaver og roller. Folk flest har veldig varierende oppfatning av hva et korps gjør, mens det er mye enklere å forklare hva et symfoniorkester holder på med.

Over tid har korpsene utviklet seg til å bli seriøse konserterende ensembler, som fremfører originalmusikk skrevet av ledende komponister. Samtidig opprettholder mange korps blandingen av det å fremføre originalmusikk og det å fremføre transkripsjoner av musikk i alle sjangre. Noen korps velger å redusere marsjeringen, men mange korps spesialiserer seg innenfor marsj og drill. Internasjonalt er Hans Majestet Kongens Gardes Musikktropp (gardemusikken) velkjent for sine drilloppvisninger. De andre norske militærkorpsene, som er besatt av profesjonelle utøvere, gir utsøkte og varierte konsertproduksjoner til folk i hele Norge.

Norges skolekorpstradisjon har en unik posisjon i musikklivet, og har sørget for en naturlig rekruttering av blåsere og slagverkere til musikeryrket. Skolekorpsene strever litt med å rekruttere i samme grad som de gjorde på 1970- og 1980-tallet, men er fremdeles tydelig til stede i de fleste kommuner i landet. Utviklingen av kulturskoler i Norge har selvsagt bidratt til flere profesjonelle instruktører og dirigenter, både for korpsene og andre rundt i distriktene.

Intervju med noen av elevene i Regionskorps Sør om gleden med å spille i korps.
Intervju med elever i Regionskorps Sør om rollen til dirigenten og hvor viktig det er å følge dem.
Intervju med korpselevene om det å være mange som spiller sammen.

Temaer som kan diskuteres og jobbes med

  • janitsjarkorps - besetninger og oppsett
  • bruken av slagverk i ulike korps
  • repertoar for korps
  • korpspartiturer (brassband, blåseensemble, janitsjarkorps/symfonisk korps/blåseorkester)
  • militærkorpsene i Norge - hvor er de og hva gjør de?
  • skolekorpssituasjonen der du bor
  • korpsledelse/korpsdirigering