Felles for alle konsertproduksjoner:
- Konserter fungerer best når det er fulle hus, og derfor bør man velge et lokale som samsvarer med det dere forventer av publikumstilstrømning. Tomme stoler er dårlig reklame for neste konsert.
- Ulike typer repertoar er gjerne knyttet til spesielle typer arenaer. Hvis du ikke har en svært god begrunnelse for å gå på tvers av konvensjonene, så velger du konsertlokalet i tråd med musikkuttrykkets vanlige konvensjoner, dvs. kirkemusikk i kirke, rockemusikk på rockescenen, osv.
- Ulikt typer repertoar krever ulike akustiske omgivelser. Velg lokaler med etterklangstid som egner seg best mulig for musikken som skal fremføres.
- Ikke bare sjekk scenen og publikumsplassene i konsertlokalet - andre forhold kan bety like mye for gjennomføringen av produksjonen. For eksempel trenger mange utøvere god plass til garderobe, oppstilling for entre, pauser, flotte kirker kan være svært kalde om vinteren, osv.
- Sjekk alltid leiepriser i forhold til prøvetid og hva som skjer dersom dere må rigge utover avtalt tid. Det skjer alltid uforutsette ting.
- Sjekk alltid om det i kommunen er vedtekter som innebærer at dere må søke politiet eller andre myndigheter om tillatelse til å ha konsert (offentlig tilstelning).
Konsertsaler
Det er få lokaler i Norge som er bygget først og fremst for konserter, og de få vi har, er primært bygget for akustisk musikk. Slike lokaler bør ha en litt lang etterklang, og lydutbredelsen fra scenen bør være så god at lyden ikke er vesentlig lavere for publikum bakerst i lokalet enn for de foran. Dessuten bør det ikke være noen frekvenser som forsterkes av lokalet eller blir hengende igjen i rommet. Konserthuset i Oslo, Grieghallen i Bergen og Olavshallen er slike lokaler med plass til mye publikum, men vi finner også mange mindre lokaler som passer godt for mindre ensembler og kor- eller kammermusikk. Slike saler har gjerne en egen stab for publikumsfunksjoner. Avklar alltid hvilke tjenester som hører med i leien av lokalet, og hva dere som konsertarrangør kan eller skal gjøre selv.
Kirker
Svært mange kirker benyttes som konsertlokaler. De fleste er godt egnet til klassisk musikk, og har ofte lang etterklangstid. Den lange etterklangstiden gjør dem problematiske for rockemusikk med for mye lyd, men gode utøvere og de rette låtene gjør at de fleste stilarter ofte kan presenteres i kirkerommet. Det er allikevel viktig å huske på at et slikt lokale bør brukes med respekt. Vanligvis vil menigheten forhåndsgodkjenne repertoaret, slik at man unngår repertoar de mener er i strid med kirkens syn. Ofte har de også en prispolitikk, der konserter som kan regnes som kommersiell virksomhet må betale ganske mye mer enn amatører.
Viktig å sjekke:
- Strøm – mange kirker er gamle og har begrenset tilgang til strøm for lyssetting.
- Om repertoaret må godkjennes (av hvem og når?).
- Har du plass til aktørene og instrumentene? Noen ganger kan første benkerad flyttes.
- Hvor kan dere skifte og hvor kan transportkasser o.l. lagres?
- Hvor kan billettsalget ved inngangen foregå? De fleste kirketjenere vil at salget skal foregå utenfor selve kirkerommet. Dette betyr gjerne at det er i et trekkfullt og kaldt lokale.
Kombinerte konsert/teater/kino-lokaler
Slike lokaler kjennetegnes ofte av en litt vrien akustikk. Av hensyn til kinolyd og rockemusikk er det gjerne akustisk demping i lokalet. Av hensyn til teatervirksomhet er det gjerne metervis med scenetepper. Store scener med lite etterklang kan være slitsomme å spille i for akustisk musikk, og det er gjerne vanskelige lytteforhold for musikerne i større ensembler. En må gjerne beregne litt ekstra prøvetid for amatører, slik at de kan venne seg til de akustiske forholdene.
Lokalene har gjerne godt med siderom og garderober, og enkle transportveier for utstyr til scenen. Mange steder er lokalene godt utstyrt med lys- og lydutstyr. Sjekk alltid hva som hører med i leieprisen og hva dere kan benytte med og eventuelt uten stedets faste tekniker.
Gymsaler/idrettshaller
Kjennetegnes ofte av mye etterklang og vanskelige lytteforhold. Ved større produksjoner er det mulig å leie inn scenekonstruksjoner med moltontepper som kan hjelpe mye til med lyden. Problemene er størst når lydstyrken fra direktelyden ikke overdøver lyden fra etterklangen. For publikummet som sitter midt mellom scenelyd og høy etterklangslyd, blir konsertene ofte som små lydmareritt. Selv de største artistene med enorme mengder lydutstyr, sliter med å få god lyd i de store hallene vi har.
Klubblokaler
Mindre konsertscener, gjerne med tilhørende skjenkebevilgning. Tommelfingerregelen her er at alt må sjekkes ut. Variasjonen er stor. Ofte har de bra utstyr som er dårlig vedlikeholdt. Når du tror at du har tilgang til utstyr som er proft og stort nok til ditt behov, kan du fort oppleve at en av toppkassene er ødelagt, delefilteret i PA-anlegget skrudd helt i tåka, osv. Det finnes selvfølgelig lokaler som er meget velholdt og veldrevet også. Felles for disse er at akustikken er dempet og tilpasset høy lyd.
Sjekk alltid aldersgrenseproblematikken ved slike lokaler. Lokalets eiere vil gjerne at det skal være alkoholservering. og leieprisen er gjerne lav fordi noe av inntjeningen ligger her. Dersom du ønsker å arrangere for et yngre publikum, må du avklare dette skikkelig på forhånd. Ofte vil man ha høyere leiepriser dersom det ikke kan foregå servering.
Restaurant, kafe og pub
Her er det vanskelig å peke på fellesnevnere, men dersom du er arrangør av konserten, må reglene for inngang og særlig aldersgrense avtales. Tilgangen til strøm kan ofte være problematisk, og bruk av mye lys går sjelden i slike lokaler. Samtidig er vel valget av slike konsertsteder gjerne knyttet til ønsket om å ha en konsert med mer intimt preg.
Litt om akustikk
Fra akustikktesting i Den Norske Opera:
Akustikken kan utnyttes aktivt som programidé:
