Utgangspunkt i musikerne
Innebærer enkelt og greit at noen musikere vil fremføre eller spille inn noe de kan, eller ønsker å lære seg å fremføre noe. De fleste konserter som fremføres av solister eller grupper innen alle musikksjangrer, har dette utgangspunktet. Det vil si at musikerne har noe de gjerne vil ha formidlet til andre. Organisering av denne formidlingen blir derfor produksjonen. Ofte innebærer dette utgangspunktet at noen må alliere seg med andre som blir med som akkompagnatører eller som blir med for å komplettere et program.
Utgangspunkt i etterspørsel
Innebærer at man skaffer seg oversikt over hvilke behov som finnes i markedet, og å lage konsepter som passer overens med disse behovene. Det finnes markeder som har bedre betalingsevne enn andre, så konseptene bør tilpasses disse variablene. Eksempler på behov:
- Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, Rikskonsertene (skolekonserter).
- Kirkenes musikkråd/organistene ønsker å ha konserter i sine lokaler, borgerlige konfirmasjoner ønsker aktører, musikk til vielser og begravelser.
- Velferdstilbud og organisasjoners årsmøter, jubileer osv.
- Handelsarrangementer og lignende.
- Dansemusikk
Utgangspunkt i finansiering og støtteordninger
Innebærer at man lager et program som tilpasses ulike kriterier for tildeling av midler eller underskuddsgaranti. F.eks. vil en lokal forankring kunne bidra til støtte fra kommune, og ulike sjangeruttrykk kan gi grunnlag for støtte fra organisasjoner for de ulike sjangrene.
Utgangspunkt i musikalske programideer eller tematiske konsepter
Man bør ha produksjonskonsepter eller ideer om innhold, uansett om det er musikerne eller etterspørselen som er utgangspunkt for produksjonen. Noen konsepter er knyttet til valg av verk i seg selv, f.eks. vi vil produsere en musikal – hvilken?, vi vil fremføre et verk for kammerorkester – hvilket?, vi vil produsere et korverk for kor og orkester – hvilket?
I skolesammenheng er det vanlig å måtte sette sammen programmer med mange ulike aktører/besetninger. Slike programmer gis gjerne en rød tråd, som f.eks.:
- Musikk fra en epoke (wienerklassisk, barokk, 50-tallet, osv.).
- Musikk innen en sjanger/stil (jazz, folk, klassisk, 70-tallsrock).
- Musikk som settes sammen som et slags historisk forløp (fra barokk til rock, tonalitetens historie, fra Weber til Webber, osv.).
- Musikk knyttet til et tema (kjærlighetssanger, politisk musikk, musikk om dyr, musikk om vinter, osv.).
- Musikk fra et geografisk område (irsk musikk, musikk fra Sør-Amerika, musikk fra Nordland, osv.) – gjerne fra mange sjangrer.
- Musikk i parallell uttrykk (folkemusikk – klassiske versjoner, klassisk musikk – jazz/rock-versjoner, osv.).
- Kontraster (spille på kontraster mellom innslagene: mange aktører – få aktører, langsom sats – rask sats, høy lyd – svak lyd, gammel musikk – moderne musikk, osv.).
- Musikk på tvers av sjangrer (der sjangerovergripende program er et mål i seg selv).
- Artistene som tema i seg selv, f.eks. mangfoldet i avgangsklassen.
- Vi vil fremføre musikk fra så mange steder som mulig i dette konsertlokalet (fra scenen, fra galleriet, bak, i midten, osv. i løpet av en konsert).
