Hopp til innhold

Komponering

Begrepet komposisjon betyr sammensetning, eller oppbygning. Det å komponere betyr å sette sammen, og i en musikalsk sammenheng vil dette si å sette sammen forskjellige musikalske elementer til en større musikalsk helhet.

Hjemmestudio
Foto: Dmitri Maruta / Colourbox.com

I musikken har vi mange forskjellige elementer og bestanddeler vi kan sette sammen i en komposisjon. Vanligvis organiserer vi musikkens bestanddeler i større hovedgrupper, som melodi, harmoni, rytme og form. Det er viktig å skille disse fra hverandre, og samtidig være klar over alle undergruppene i disse hovedbegrepene, spesielt siden elementene i undergruppene er selvstendige musikalske elementer som alene kan bære en komposisjon. Alle elementene er verktøy vi bruker for å uttrykke oss musikalsk.

En komposisjon er i prinsippet en sammenstilling av musikalske elementer, ikke nødvendigvis noe som er utviklet eller variert. (Teksten fortsetter etter Form)

Harmoni

Illustrasjon, harmoni
Foto: Colourbox

Under hovedgruppen harmoni vil vi finne musikalske elementer som intervaller, akkorder, skalaer, clustere og ulike sammensetninger av toner som ikke kan kalles akkorder.

Les mer om harmoni

Rytme

Rockerytme

Rytme er det mest sammensatte av de kompositoriske elementene vi kan kalle de "indre byggestenene" i musikken. Dette fordi begrepet brukes på mange forskjellige måter og med ulik betydning eller omfang.

Under samlebegrepet rytme kan vi plassere elementer og begreper som puls, tempo, rytmemønstre, varigheter og taktart.

Les mer om rytme

Melodi

Noter - Illustrasjonsbilde
Foto: Colourbox

Melodi betyr sangbar tonerekke, altså en hvilken som helst rekke av toner som kan synges.

Denne rekken kan godt være tolvtonebasert, være tonal eller være vanskelig å synge, definisjonen sier ingenting om stil eller vanskelighetsgrad. Således er melodi et ganske vidtfavnende begrep. En melodi må ha en viss lengde for å kalles en melodi, men man kan også arbeide med mindre biter, som da gjerne kalles motiver, fraser, celler eller riff.

Les mer om melodi

Form

Illustrasjon, noter på notelinje
Foto: Colourbox

Begrepet form brukes om skjelettet, eller rammen til et musikkverk eller en låt. Formbegrepet forteller om hvordan de ulike musikalske elementene er satt sammen, og på hvilken måte blir behandlet eller utviklet.

Les mer om form

I tillegg må vi ta med viktige elementer som dynamikk, klangfarge og tekstur.

Merk!

Håndskrevne noter
Foto: Colourbox

Trenger en komposisjon å bestå av alle disse gruppene for å kunne kalles en komposisjon?

Svaret på dette er selvfølgelig nei!

En komposisjon kan bestå av bare noen få elementer, kanskje til og med bare ett.

En komposisjon kan være basert på støy, repeterte rytmefigurer, klangmasser, toner eller melodier. Forutsetningen er at komponisten har arbeidet med disse elementene med en musikalsk intensjon, med ønske om å oppnå et musikalsk resultat. Her er det bare kreativiteten som begrenser.

Det viktigste for en komponist er å være klar over hvilke elementer han/hun arbeider med, og hvilke som er de viktigste å fokusere på i den aktuelle komposisjonen. Noen komponister har hovedfokus på det melodiske, andre på det rytmiske. Husk at de fleste komponister ikke komponerer hvert verk fra start til slutt, eller skriver inn melodiene og akkordene og instrumentasjonen samtidig. Dette er faktisk ganske uvanlig.

Det vanligste er å arbeide med de forskjellige musikalske elementene hver for seg, og så sette dem sammen etterpå. Komposisjonsfaget dreier seg om å kunne kontrollere flere musikalske elementer samtidig. Hvis du kun har to musikalske elementer og så flytter eller forandrer på ett av dem vil hele komposisjonen forandre seg, og du kan faktisk bygge et ganske langt musikalsk strekk bare på dette.

Den vanligste feilen som gjøres blant uerfarne komponister og låtskrivere er at man forsøker å skrive eller lage alt på en gang, både tekst, melodi, akkorder og rytmikk, og at man hele tiden forsøker å finne på nye ting før man har utforsket idèene sine grundig nok.

Det er viktig å holde fast ved den opprinnelige musikalske intensjonen eller idèen, og hele tiden stille seg spørsmålet om man virkelig trenger noe nytt her, eller om man bør strekke ut den første delen litt mer, eller om den neste delen heller skal være en variasjon av den første basert på de samme akkordene i en annen rekkefølge. Ofte opplever man at man trenger noe nytt rett og slett fordi man begynner å bli litt lei det man har holdt på med. Da er det viktig å huske på at det alltid er noen som hører verket eller låta for første gang - og forsøk å være din egen lytter.

Tenk så over om du har klart å presentere noe helhetlig for denne lytteren, eller om musikken skifter for fort til at lytteren klarer å henge med på idèene dine.

Hovedregler:

  • Begrens materialet

  • Gjør mye ut av lite

  • Lytt til musikken

  • Stol på idèene dine