NRK Meny
Normal

Knut Nystedt

Knut Nystedt var en av de mest markante skikkelser i norsk musikk på 1900-tallet.

Knut Nystedt

Knut Nystedt

Foto: Scanpix / Arkiv / NTB scanpix

Knut Nystedt (3.9.1915-8.12.2014) var en komponist, dirigent og organist. Hans usedvanlige begavelse gjorde seg gjeldende på tre sentrale områder – som komponist, kordirigent og organist. Som organist har han turnert over store deler av verden, og som kordirigent har han skapt kor av ypperste klasse. Hans egen produksjon av musikk dekker de fleste sjangere og har et usvikelig kvalitetsstempel. Nystedts innflytelse er særlig merkbar på det kirkelige området, nasjonalt, nordisk og i Amerika.

Nystedt vokste opp i et hjem med musikk, og som gutt var han sopransolist i Olavsguttene, på den tiden Norges mest internasjonalt kjente kor. Som utlært komponist skulle han siden i livet skrive ett av sine mest kjente verk for dette koret: Cry Out and Shout – som har vært sunget av kor over store deler av verden. Hjemme var det også musikk, da faren ledet en strykekvartett. Nystedt begynte å spille klaver 9 år gammel, og gikk senere over til orgel som han studerte med Arild Sandvold, domorganisten i Oslo. Han studerte også klaver med pianisten Reimar Riefling. komposisjon med Per Steenberg og Bjarne Brustad, og orkesterledelse med Øivin Fjeldstad ved konservatoriet i Oslo. I 1947 hadde Nystedt et studieopphold hos organisten Ernest White i New York samtidig som han om sommeren studerte komposisjon med Aaron Copland ved de berømte kursene i Tanglewood.

Knut Nystedt så seg selv som en musiker i tradisjonen fra Johann Sebastian Bach . Musikeren skulle være en bruksmusiker, en som både kunne komponere, dirigere og spille. Denne visjonen realiserte han gjennom sin daglige virksomhet i Torshov kirke i Oslo, der han arbeidet i hele 36 år, fra 1946 til 1982. I årenes løp var han her ansvarlig for et utall kirkekonserter, både som organist og dirigent for Torshov kirkekor, et ensemble som stort sett besto av sangere fra Solistkoret, en tjeneste som gikk på omgang. Mange søndager kunne derfor kirkegjengere i Torshov menighet risikere å høre en ny komposisjon, enten spilt av Nystedt selv på orgelkrakken, eller en liten motett (korsats) som han hadde skrevet og studert inn med sangerne før gudstjenesten samme morgen. Lite visste tilhørerne kanskje at dette var norsk musikkhistorie de opplevde der og da.

Nystedt gjorde også utallige konserter som organist omkring i Skandinavia og USA.

Spellemannsprisen deles ut av fiolinist Arve Tellefsen, her til Knut Nystedt.

Spellemannsprisen deles ut av fiolinist Arve Tellefsen, her til Knut Nystedt.

Foto: Vidar Knai / NTB scanpix

Han begynte tidlig å dirigere kor og orkestre, og hadde sin debut med Oslo-Filharmonien i 1945. Mellom 1964–85 dirigerte han Schola Cantorum ved Universitetet i Oslo, der han for øvrig også underviste i kordireksjon. Men hans viktigste bidrag til norsk musikkliv var nok likevel etableringen av Det Norske Solistkor, som ble grunnlagt av Norsk Solistforbund i 1950. De inviterte ham til å bli deres første dirigent, og han drev koret frem til høy internasjonal standard. Han var korets dirigent i 40 år, fra 1950 til 1990. De turnerte han gjentatte ganger i hele Skandinavia, i USA og Asia. Koret spilte inn en rekke plater og TV-produksjoner, og var i det hele tatt et pionerensemble i å arbeide med den nye musikkens mest moderne uttrykksformer. I 1990 trakk han seg, og korledelsen gikk videre til Grete Pedersen, som siden har maktet å gjøre korets sangere profesjonelle, og under hennes ledelse har koret etablert seg i den absolutte verdenstoppen.

Vi tar en titt på teknikken til Knut Nystedt og hvordan han dirigerer et kor.
Møte med Knut Nystedt som slutter etter å ha ledet og dirigert Det Norske Solistkor gjennom 40 år. Programleder er Eyvind Solås.

I annen halvdel av 1950-årene foregikk det en omfattende fornyelse av kirkemusikken i Norge. Nystedt ble en sentral bidragsyter til denne fornyelsen sammen med bl.a. Egil Hovland, Kjell Mørk Karlsen og Trond Kverno. Mange av Nystedts korverk er skrevet med engelsk tekst som utgangspunkt, og det gjorde det mulig for ham å få internasjonal oppmerksomhet, først og fremst i USA, der verk som Cry Out and Shout og Peace, I leave with you ble klassikere. Bare noten til Cry out ... er solgt i mange hundre tusen eksemplarer.

Som komponist viste Nystedt en sjelden allsidighet og bredde, og hans verk er preget av en blendende teknikk. Hans produksjon kan deles i fire perioder, der hans fem strykekvartetter viser det essensielle ved hans utvikling.

Møte med Knut Nystedt som slutter etter å ha ledet og dirigert Det Norske Solistkor gjennom 40 år. Programleder er Eyvind Solås.

Stilistisk sett kan Knut Nystedts musikk sies å reflektere hele spennet av stilarter som preget det 20. århundres musikk. Hans første verk kan karakteriseres som nasjonalromantiske, med bruk av elementer fra folkemusikk og kirketonearter, slik som i Nådevegen for soli, kor og orkester. Deretter følger en neoklassisk periode, der hans Concerto grosso for tre trompeter og strykere kan sies å være typisk. og endelig kom en modernistisk orientert periode der han utvikler en fantasirik palett av tekniske virkemidler, med bevisst bruk av f.eks. klangflater, tolvtoneelementer, utstrakt bruk av den menneskelige stemmens mange unike muligheter (hvisking, talekor, grafisk notasjon som frigjør sangeren fra notebildet), og store toneclustre som er sammenvevd til en ekspresjonisme som blir utnyttet spesielt virkningsfullt i kormusikken. Mot slutten av livet vender han tilbake til en nyromantisk og reflekterende stil. Ett slående eksempel på oppsummeringen av hans kormusikk kan høres i den lille, improvisatoriske bearbeidelsen av Bach-koralen ”Komm, süsser Tod”, Immortal Bach, der han forbinder fortid og nåtid på elegant vis.

Møte med Knut Nystedt som slutter etter å ha ledet og dirigert Det Norske Solistkor gjennom 40 år. Programleder er Eyvind Solås.

Nystedts produksjon fremstår i det hele tatt som en personlig refleksjon over vesentlige sider ved den musikalske utvikling på 1900-tallet. Det som imidlertid fremfor noe preger hans kunst, kirkelig så vel som verdslig, er en dyp rotfestet kristen tro. I de sene årene i hans liv ble dette utdypet og inderliggjort i verker som Magnificat for a New Millennium, Apocalypsis Joannis, Reach Out for Peace, alle for kor og orkester, og Psalmus 138 (2002) for fiolinsolo, kor og orkester.