Lyden skapes ved at musikeren blåser gjennom en åpning mellom en treflis (bambus vanlgivis) og et munnstykke på insrtumentet. Tonenhøyden skapes ved at hull åpnes og lukkes i klarinettrøret og ved endring i blåse kraft. Høye toner må ha kraftig innblpsning og blir dermed vanskelig å fremføre med lav lydstyrke. Den vanligste klarinetten er Bb-klarinett., dvs. at den er et instrument som må skrives transponert i forhold til instrumenter som piano og fløyte. Vi finner også mye musikk som er skrevet for A-klarinett og Eb-klarinett. Klarinettfamiliens største instrument er bassklarinett.
Tonenområdet opp til enstrøken fiss kalles shalmauregisteret og har en mørk klang, mens enstrøken h og oppover kalles clarinoregisteret som har en lysere klang. Mellom disse registrene blir lyden ganske tynn og det er en fordel om melodier for klarinett blir plassert i ett av registrene for å bevare en konsistsent klang i hele melodien.
Spesielle spillemåter eller effekter
Glissando: Glidende tone som skapes ved stramming av lepper kompinert med grepteknikk
Dobbelttunge og trippeltunge: Man bruker tungen for å stenge og åpne for luftstrømmen slik at man får en rask stakkato fremføring av toner.
Flattertunge: En skurrende lyd som skapes ved at tungespissenlager en salgs "rrrrrr" uten at det lages "r-lyd"
Her kan du lese mer om klarinetten: Wikipedia (engelsk).