De fleste komposisjoner starter med bare en liten bit av helheten, for eksempel en melodisk frase eller en akkordforbindelse. startet med en enkel frase:
Hvordan går man så videre? Det viktigste man kan gjøre er å se på hva det er i den ideen man allerede har. I min frase er det egentlig to fraser: kurven D-Eb-Bb-Ab, og svaret G-F. Hovedsakelig trinnvise bevegelser, men med et kvintsprang i midten. Personlig syns jeg figuren G-F leder ned til E, så jeg valgte å fortsette fra E. Herfra kan man gjøre mye forskjellig, men siden jeg liker å holde fast på det jeg har funnet på og samtidig variere valgte jeg å transponere frasen opp en heltone – ved å starte den repeterte frasen på E. Variasjonen ligger da i at den flytter seg i toneartene, til et litt uventet sted. Jeg er litt allergisk mot eksakte repetisjoner – så den andre delen av frasen ble snudd til en oppadgående bevegelse istedenfor nedadgående: E-F-C-Bb (transponert versjon av originalen) – H-C (i stedet for eksakt transponering A-G).
Denne lille låta befinner seg i et slags jazzlandskap, så for å gå videre valgte jeg å holde meg til en mye brukt form i jazzmusikken: AABA-form. Denne formen gjelder både innenfor melodiformingen som i låtoppbygning, og for å fullføre denne må neste steg i Kboof være å lage en B-frase. I de to første frasene er det en oppadgående tendens siden både transposisjonen er en heltone opp og endelsen av frase to ble vendt oppover. Konturen i frasen er en bølge som går opp og så ned. Dette er ting man kan bruke, så jeg valgte å hoppe et steg opp (til F), og så la frasen falle mest og vende et hakk opp – som en omvending av den første frasen: fallende fra F-Eb-A opp til Bb – så en ny transposisjon – fra C siden jeg syns at forrige frase leder opp til C: C-Bb-E opp til F. Her har jeg fått på plass AAB, så gjenstår den siste avsluttende frasen. Denne ble en ny variasjon av konturen fra originalfrasen – to kvartsprang med en sekund imellom – som samsvarer med hetonetransponeringen i de to foregående frasene: G opp til C ned til Bb opp til Eb – så ned til hviletonen C. Resultatet tilsvarer en A-A'-B-A''.
Så langt alt vel, men det er viktig å spørre seg om man er helt fornøyd eller om det er ting som kan utvikles videre. I mitt tilfelle var jeg fornøyd med melodien, men jeg syns det var potensial for videreutvikling av det harmoniske. Første versjon av låta hadde fått enkle grunntoner til, men flere av meloditonene er altererte i forhold til grunntonen som første tone D som tilsvarer en hevet kvint i forhold til grunntonen Gb. I jazzverdenen er grunnakkordene stort sett septimakkorder, så jeg bestemte meg for å sette til septimer i alle akkordene:
Hmmm. Ikke så verst. Men kan fortsatt forbedres. Hva om jeg lar akkordene følge melodiens karakter? Den første frasen er litt framoverlent for så å trekke seg tilbake i de to siste tonene, så kanskje den harmoniske rytmen bør følge dette? Og det er mange sekundsteg i melodien, så kanskje sekundsteg i harmonikken kan funke? Resultatet ble å la akkordskiftene følge melodien slik at den første akkorden leder opp til den opprinnelige førsteakkorden (F til Gb). Da ble akkordene til 13-akkorder, siden meloditonene tilsvarer denne tonen i forhold til de nye grunntonene. Siden det er et kvintsprang i melodien la jeg til et i akkordskiftet og, slik at akkord nummer fire er en E – en kvint ned fra H, som da blir samme type bevegelse som akkord 1 til 2 i forhold til neste akkord – Fm7. For å forsterke den tilbakelente virkningen i den siste delen av frasen lot jeg akkordrytmen i andre takt bli halvnoter i stedet for å fortsette med akkordskifte på hver firedel som i første takt. I B-delen av melodien ville jeg også ha hyppigere akkordskifter, og der ble løsningen å bruke akkorder i tersavstand fra hverandre: Gb til Eb og Db til Bb, egentlig nok en gang transponerte utgaver av forbindelsene. Den opprinnelige F-akkorden er der fremdeles, den har bare fått en Eb som basstone, og må da besifres som en Eb#11. Egentlig var den en F treklang med tillagt Db, men på grunn av at jeg ville ha større bevegelse ble det Gb til Eb, og akkordmønsteret forandret seg. For å beholde dette videre gjorde jeg det tilsvarende i forhold til Bb-akkorden – og la til en Db i forkant av den på samme måte som Gb-akkorden i forkant av Eb#11. Til slutt lot jeg det roe seg litt ned, og valgte å la de neste akkordene få være som de var:
Helt til slutt har jeg bare lekt med resultatet, og prøvd litt forskjellige måter å spille akkordene på, og spiller litt rundt akkordene i stedet for å la dem ligge i grunnposisjoner. Akkordene kommer bedre fram hvis man bruker litt forskjellige spredninger, litt forskjellig tempi og fraseringer – og lar melodien få leve litt i stedet for å tenke metronomrytmisk.
.
