Jazzen i Norge etter årtusenskiftet

Boka har skapt mye debatt og er for mange nokså kontroversiell, spesielt de som tviholder på at jazzen er og har vært en amerikansk musikkform. Allerede i 2001 skrev Stuart Nicholson en artikkel i New York Times om de nye trendene som herjet på den europeiske klubbscenen og som var i ferd med å sette jazzens fødeland flere skritt tilbake.

I begynnelsen av det nye årtusenet hadde de nyskapende tendensene som ble etablert på 1990-tallet begynt å få ordentlig fotfeste i de nordiske landene og skapt ringvirkninger i resten av Europa.

Hvis vi ser bort fra den utviklingen som ble igangsatt på 1970-tallet med Garbarek og ECM er det få faktorer som har vært viktigere for tilveksten til det norske jazzmiljøet enn opprettelsen av jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim i 1979. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen .

En annen viktig faktor var opprettelsen av de uavhengige plateselskapene, spesielt Rune Grammofon og Hubro. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen .

I dag eksisterer det så mange musikalske stilarter og så mange måter å blande sammen sjangre på at postmodernismen fortsatt kan brukes som et samlebegrep. Vi kan likevel peke på noen tendenser som har vært toneangivende etter årtusenskiftet.

Friimprovisert musikk og samtidsmusikk

Den friimproviserte musikken har eksistert i Norge helt siden 1960-tallet. Dette er ofte musikk der lyd, klang og struktur er like viktig som melodi og rytmikk. Stavanger har i mange år hatt et sterkt miljø for friimprovisert musikk, med saksofonisten Frode Gjerstad og trompetisten Didrik Ingvaldsen i spissen. Bergen har også et miljø rundt artistene Jørgen Træen og John Hegre med fokus på blant annet støy. I Oslo er det et stort miljø rundt festivalen All Ears, musikerne Paal Nilssen-Love, Ivar Grydeland, Lasse Marhaug og Maja Ratkje. Flere jazzmusikere har også beveget seg mer i en samtidsmusikalsk retning, der de bruker teknikker fra 20. århundrets musikk sammen med moderne improvisasjon. Blant disse er pianisten Christian Wallumrød og saksofonisten Trygve Seim blant de mest sentrale.

Elektronisk musikk

Etter at Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær og Eivind Aarset begynte med elektronikk på 1990-tallet har nå den elektroniske musikken blitt en viktig del av norske jazzmusikeres uttrykk og laptop har blitt et mulig hovedinstrumentvalg ved utøvende musikerutdanninger. Artister som Puma, Emilie Nicholas, Highasakite og Susanna and The Magical Orchestra bruker elektronikk.

Den elektroniske kunstmusikken har også fått en egen festival, PUNKT, i Kristiansand. Den ble grunnlagt av de elektroniske musikerne Jan Bang og Erik Honoré i 2005 ut fra en idé om å improvisere med samples og har blant annet hatt stor suksess med å remikse avholdte konserter.

Her er en video fra studio-session med Nils Petter Molvær, Stian Westerehus og Erland Dahlen som viser litt hvordan musikere i dag jobber med elektronikk.

Nordisk akustisk jazz

Samtidig med at den eksperimentelle og elektroniske musikken har fått fotfeste finnes det også en like sterk tradisjon for den akustiske musikken. Noen av de mest toneangivende artistene i dette segmentet omfatter navn som Mathias Eick, Mats Eilertsen, Trygve Seim, Tord Gustavsen og Karl Seglem. Flere av disse har også gitt ut sine plater på det velrenommerte tyske selskapet ECM. Her er en video av trompetist Mathias Eick der han fremfører låten «Oslo»:

Arven etter Coltrane

Arven etter den amerikanske jazztradisjonen står fortsatt sterkt innenfor den norske jazzen, selv om den kanskje ikke alltid er i fronten av det som skjer. Flere band og artister opererer også i en form for moderne post-bop, blant andre saksofonistene Atle Nymo, Frode Nymo, Knut Risnæs og Petter Wettre, det Coltrane-influerte bandet The Core, gitaristen Staffan William Olsson og mange flere.

De større ensemblene

I det norske jazzlandskapet må også de store ensemblene nevnes. I dag eksisterer det flere profesjonelle ensembler i Norge som både opererer innenfor og på siden av konvensjonene i moderne jazz. Helt siden improvisasjonskollektivet Søyr ble dannet i 1976 har det vært tradisjon for moderne store ensembler. Blant de mest sentrale finner Oslo 13, Oslo Groove Company, Geir Lysne listening ensemble og Ensemble Denada. I tillegg til dette finnes det mer prosjektbaserte ensembler, som Bergen Big Band og Trondheim jazzorkester. Nevnes bør også Ola Kvernbergs ensemble The Mechanical Fair med jazzensemble og kammergruppen Trondheimsolistene og Skadedyr, som består av 12 kreative musikere fra den yngre generasjonen. (Ola Kvernberg kan du bli bedre kjent med under Musikk Fordypning i Formidlingsfaget, Ola Kvernberg )

Her kan du løse noen oppgaver fra artikkelen du nettopp har lest.