Også i denne sjangeren merker vi konsekvensene av boktrykkerkunsten. Med muligheten til å trykke opp noter ble det også mer interessant å notere ned musikk som før var basert på muntlig tradisjon og mangfoldiggjøre dette. Første utgivelser av danser var skrevet for lutt og kom ut i 1508 på Petruccis forlag i Italia (Venezia) og i 1517 kom den første for tasteinstrument på Attaingnants forlag i Frankrike (Paris).
I starten ga man ut enkeltdanser, ganske enkle og akkordiske.Snart ble det vanlig å samle flere danser i en samling som etterhvert fikk betegnelsen suite. En standardform av denne er en sammensetning av en langsom dans i todelt takt koblet sammen med en hurtigere dans i tredelt takt. Melodien kunne ofte være den samme i de to dansene, tilpasset de forskjellige taktartene. Vanlige sammensetninger var
- pavane - saltarello
- pavane - gaillarde
- pazzamezzo - saltarello
