Det å lede ensembler er synonymt med å kunne instruere ensembler. Oftest er det ensemblelederen som øver inn repertoaret som også leder konsertene. De fleste ensembler har en fast kunstnerisk leder, som sammen med et styre og/eller et musikkutvalg (en programkomité) forbereder de musikalske målene. Noen organisasjoner har ansatt produsenter som jobber med innhold og profilering av den musikalske virksomheten. Hvilken situasjon og hvilket nivå ensemblelederen jobber med, påvirker selvsagt arbeidsoppgavene.
Uavhengig av situasjon og nivå, skal man veilede utøverne til å synge eller spille sammen.
Repertoar
Repertoarvalget har utrolig mye å si, og du må være i stand til å finne et repertoar som passer målgruppen og som er egnet til generell eller spesiell bruk, for eksempel fram mot en konsert eller en konkurranse.
Planer må være realistiske, samtidig som de helst skal være utviklende for ensemblet. De fleste ensembler har et ønske om å forbedre seg gradvis, og her må du som ensembleleder være oppmerksom på utøvernes meninger, særlig når ensemblet består av voksne amatører. Barn og ungdom er i utgangspunktet veldig åpne for læring og allsidige erfaringer.
Som ensembleleder må du tenke både langsiktig og kortsiktig. God planlegging kan være et meget godt verktøy for deg og ditt ensemble. Det bør være en plan for hele sesongen og for de ulike periodene der det er satt av egne mål. Et eksempel på mål kan være en konsert, en innspilling, en konkurranse, en tur eller noe annet musikalsk der ensemblet får vist hva de har øvd på.
Planlegging og forberedelse
Du bør ha en gjennomtenkt plan for hva du ønsker å oppnå under hver enkelt øvelse. Avhengig av type ensemble og hvilket nivå dette er på, må du lage et opplegg som inneholder nødvendige oppvarmingsøvelser for klang, intonasjon og eventuelt teknikk og rytmikk. Det kan hende du må inkludere øvelser som fokuserer på utfordrende steder i musikkstykkene.
En forutsetting for å få til en god øvelse, er gode forberedelser. Du må kjenne repertoaret godt på forhånd, og studere partituret for å danne deg en mening om hvordan musikken skal låte.
Ensemblet skal føle at du kan musikken på forhånd, og ikke bruker øvelsen deres til å tilegne deg grunnleggende kunnskap om det de skal fremføre.
Øvelsene må brukes for å få ensemblet til å utøve musikken på en stilistisk passende måte, og med den klangen og intonasjonen de har evne til å få til. Hvor godt et ensemble klinger og behersker sitt repertoar, avhenger av hvem utøverne er.
Hvem, hva og hvordan er stikkordene du alltid må tenke på!
- Hvem er i ensemblet?
- Hva slags aldersgruppe utgjør ensemblet?
- Hva er besetningen?
- Hvordan bakgrunn har de på instrumentene sine eller som sangere?
- Hvor gode er de hver for seg?
- Hvordan påvirke dem og gi dem motivasjon til å forbedre seg?
- Hvordan konsentrerer de seg?
Dette er eksempler på spørsmål du som instruktør må tenke gjennom.
- Du må ha en pedagogisk tilnærming til det å være ensembleleder.
- Du må være bevisst dine arbeidsmetoder.
En god instruktør prøver å ta tak i potensialet til hver enkelt utøver, og forsøker å veilede dem der og da og gir gode råd om hva utøverne bør fokusere på over tid.
En instruktør som ikke virker interessert i utøverne sine, vil ikke være den rette for det ensemblet på sikt. Ensemblelederen må like musikken som fremføres, men også like å arbeide sammen med andre mennesker.
Planen for øvelsen og for perioden fram mot en konsert, gir et utgangpunkt for hva du skal jobbe med. Det er også viktig å tenke på hvordan arbeidet foregår. Du må sette sammen øvelsene på en fornuftig måte.
Når i øvelsen er ensemblet på topp og kan yte maksimalt?
Barn kan ikke holde på like lenge med samme aktivitet som voksne, uten å miste konsentrasjon og motivasjon. Det er også forskjell på hvor lenge man er i stand til å utøve musikk på et høyt nivå, og du må vite litt om hvilke begrensninger medlemmene i ensemblet har. Du som ensembleleder må kjenne til hva som er vanlig med tanke på omfang, tekniske ferdigheter og utholdenhet til alle musikerne i ditt ensemble.
Øvelsene må inneholde terping og repetisjoner av ulike partier, men det er også viktig å fremføre lengre deler av verket uten avbrudd. Ikke alle ensembler føler seg bekvemme med å holde på med samme stykke gjennom en hel øvelse, og igjen må du vurdere yteevne og nivå. Hvor mange ganger er du for eksempel i stand til å gjenta et repertoar som du selv øver på med ditt eget hovedinstrument?
Du må tenke på hvor langt det er fornuftig å komme på én enkelt øvelse. Erfaring med instruksjon og ledelse av ensembler er helt avgjørende for hvordan du takler situasjonen. Noen ganger kan et ensemble ha mange fraværende og det kan mangle instrumenter som er ledende i partier du hadde tenkt å terpe på. Et ensemble er veldig sårbart hvis det ikke finnes en god fremmøtekultur.
Øvingssituasjonen kan variere, og du må tilpasse deg til å veilede kun de som er tilstede, uten å tenke for mye på de som ikke er der. Forhåpentligvis kommer de neste gang, for de hører at det skjer så mye god veiledning fra deg som ensembleleder at de simpelthen ikke kan være borte fra øvelsene!
