NRK Meny
Normal

Innføring i Musikk i Perspektiv 1

Musikk i Perspektiv-faget er innholdsrikt og favner bredt. Noen synes at det er spennende. Noen synes at det er overveldende.

VENEZUELA-MUSIC-ABREU-SISTEMA VENEZUELA-MUSIC-ABREU-SISTEMA
Foto: THOMAS COEX / AFP

Musikkvitenskap...

De aller fleste mennesker har et forhold til musikk. Musikk i Perspektiv-faget skal imidlertid gi en dypere innsikt i hva musikk er, hvordan musikk har endret seg gjennom historien, hvordan samfunnet påvirker musikken, og omvendt.

Musikk i Perspektiv-faget kommer fra universitetstradisjonen som kalles musikkvitenskap, eller på engelsk ”musicology”. Musikkforsker Joseph Kerman definerer musicology, eller altså musikkvitenskap, som ”thinking about, research into, and knowledge of all possible aspects of music.”

Om vi ser nærmere på læreplanen for Musikk i Perspektiv1. finner vi igjen denne brede og omfattende tilnærmingen til musikk:

Lytting:
Hovedområdet omfatter ulike lytteteknikker og refleksjon over forhold som påvirker musikkopplevelsen. Identifisering og beskrivelse av musikkens grunnleggende elementer og karakteristiske musikkhistoriske trekk er sentralt.

Musikkhistorie:
Hovedområdet omfatter hovedlinjene i musikkhistorien. Det blir lagt vekt på ulike musikalske ytringsformer, norsk og samisk kulturarv, kulturforståelse, toleranse og respekt for musikk som brobygger i et flerkulturelt og globalt perspektiv. Hovedområdet omfatter også musikkens funksjon og plass i samfunnet til ulike tider.

Fine ord som kan være litt vanskelige å forstå. Kanskje er det nyttig med en guide? Denne artikkelen forsøker å lede deg gjennom noen av de sentrale begrepene du kommer til å støte på i Musikk i Perspektiv-faget.

Musikkens elementer

Et av målene i læreplanen for Musikk i Perspektiv-faget lyder slik:

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • identifisere og beskrive musikkens elementer med utgangspunkt i eksempler fra musikkhistorien, auditivt og ved hjelp av notebilde

Musikkens elementer kan forstås som ”byggeklossene” som tilsammen danner et musikkstykke: Melodi, rytme, tonalitet, harmonikk, dynamikk, og form.

I tillegg til melodi, rytme, tonalitet, harmonikk, dynamikk og form, kan vi også ta med klang. Klang kan handle om hvordan instrumenter brukes og klinger sammen. Dette kalles instrumentasjon. Klang kan også handle om ulike måter å bruke den menneskelige stemmen på. Når vi kommer inn på 1900-tallet, finner vi elektronisk produsert lyd i musikk, og altså en helt ny type klang.

Hvor mange slike ”byggeklosser” eller musikkelementer tenker du at man må ha for å kunne kalle noe musikk?

Hva er form?

Når vi snakker om form som et av musikkens elementer, tenker vi på musikkstykkets helhetlige struktur, hvordan musikkstykket er bygd opp. En poplåt har gjerne vers og refreng. Dette er poplåtenes form. Svært forenklet kan vi si at formen er oppskriften komponisten har brukt når vedkommende har laget musikkstykket. Det er likevel viktig å huske på at det er bruk av de øvrige musikalske elementene som skaper følelse av form. Endringer i melodi, harmonikk, tonalitet, rytme og dynamikk, gjør at lytteren kan oppfatte musikkens form.

I musikkhistorien finnes det både enkle og avanserte musikalske ”oppskrifter”; former. For å gjøre det tydeligere at vi snakker om helt bestemte oppskrifter som vi kan finne igjen hos flere komponister, kaller man gjerne slike ”oppskrifter” for formprinsipper. Nedenfor finner du eksempler på to av formprinsippene du kommer til å støte på i Musikk i Perspektiv1:

Sonatesatsform (på engelsk: sonataform):

Rondo:

Komposisjonstype vs. komposisjonsform

I Læreplanen for Musikk i Perspektiv1 nevnes begrepene ”komposisjonstyper” og ”former”:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i musikk fra middelalderen og fram til 1900

I musikkhistorisk litteratur brukes imidlertid begrepene komposisjonstype, og komposisjonsform litt om hverandre. Her kan det lett oppstå forvirring. Begrepene komposisjonstype og komposisjonsform kan ha samme betydning, men må ikke blandes sammen med begrepet ”form”. Forvirret? Les litt videre.

Når vi snakker om komposisjonstype, eller komposisjonsform, tenker vi for eksempel på symfonien, operaen eller solokonserten, altså et helhetlig musikalsk verk som gjerne består av flere deler.

Eksempler på instrumentale komposisjonstyper eller komposisjonsformer

  • Symfoni
  • Solokonsert

Eksempler på vokale komposisjonstyper eller komposisjonsformer

  • Opera
  • Oratorium

En komposisjonstype eller komposisjonsform består av flere avsluttede deler. Hver enkelt del kalles en ”sats”. På samme måte som en roman består av flere kapitler, består en symfoni eller en solokonsert av flere satser. Hver sats kan ha ulik ”form”, og da tenker vi på form som et av musikkens elementer. Altså på oppskriften komponisten har brukt for lage akkurat denne satsen. La oss bruke Wolfgang Amadeus Mozarts klarinettkonsert i A-dur som eksempel:

Mozarts klarinettkonsert i A-dur er et helhetlig verk som består av tre ulike satser. Komposisjonstypen eller komposisjonsformen er solokonsert. Hver av de tre satsene har ulik form. Det vil si at Mozart har benyttet ulik ”oppskrift”, eller formprinsipp, i hver av de tre satsene:

  • 1.sats: Sonatesatsform
  • 2.sats: ABA-form
  • 3.sats: Rondo

Siden de som skriver musikkhistoriske og musikkanalytiske tekster, bruker begrepene komposisjonstype, komposisjonsform og bare ”form” litt om hverandre, må vi lese litt ut fra sammenhengen om man tenker på form i betydningen formprinsipp eller form i betydningen komposisjonstype.

Stilistiske virkemidler, stiltrekk og musikalske kjennetegn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • beskrive og reflektere over karakter og stilistiske virkemidler i musikk fra middelalderen og fram til 1900

Med stilistiske virkemidler menes de musikalske kjennetegnene som gjør at vi som lyttere klarer å høre forskjell på musikk fra ulike historiske epoker. Musikken fra barokken høres annerledes ut enn musikken fra wienerklassisismen, men hvorfor? Dersom man lærer seg hva som er de viktigste stilistiske virkemidlene for hver av de historiske epokene, vil man skjønne hvorfor musikken klinger ulikt og være i stand til å beskrive de musikalske forskjellene mellom epokene.

Når du nå skal i gang med å lese ulike musikkhistoriske artikler, vil du se at man også bruker begrepet ”stiltrekk” eller at man noen ganger bare snakker om musikalske kjennetegn. Stilistiske virkemidler, stiltrekk og musikalske kjennetegn betyr altså i denne sammenhengen det samme.

Musikkens karakter

Læreplanen bruker begrepet ”musikkens karakter”:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • beskrive og reflektere over karakter og stilistiske virkemidler i musikk fra middelalderen og fram til 1900

Å reflektere over musikkens karakter, vil si å sette ord på om musikken er lystig, dyster, majestetisk eller flytende. Likevel kan det være vanskelig å finne ord for å beskrive musikkens karakter. Musikken vi hører skaper en følelse i oss, eller den gir oss noen bilder i hodet. Når vi forsøker å reflektere over hvordan musikken virker på oss, vil vi ofte beskrive musikkens karakter. Vi kan si at musikken har et melankolsk preg, eller at den er dramatisk og mektig. Slike opplevelser er imidlertid individuelle og kan variere fra person til person. Det finnes derfor ikke noe fasitsvar når man skal beskrive og reflektere over musikkens karakter. Likevel er det slik at mennesker som har vokst opp i noenlunde samme kultur, har en tendens til å oppleve omtrent det samme når de skal beskrive musikkens karakter. Mange vil for eksempel forbinde moll med noe trist og dur med noe lystig.

Selv om opplevelsen av musikkens karakter kan være individuell, er det lurt at du tar utgangspunkt i musikkens elementer når du skal beskrive karakteren musikken har. Komponister bruker nemlig musikkens elementer for skape ulik karakter i musikk. En melodi som består av stigende kvarter og kvinter, kan gi oss følelse av at musikken er majestetisk. Musikk som har et hurtig tempo med 8-deler og 16-deler, kombinert med for eksempel en trinnvis melodibevegelse i dur, vil kanskje oppleves som lystig.

Hva er en besetning?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjenkjenne og beskrive sentrale komposisjonstyper, former og besetninger i musikk fra middelalderen og fram til 1900

Når vi snakker om besetning i Musikk i Perspektiv-faget, mener vi hvilke instrumenter som spiller sammen i grupper av ulik størrelse. En strykekvartett er et eksempel på en besetning som består av fire instrumenter; to fioliner, en bratsj og en cello. Et symfoniorkester er en mye større besetning som består av flere ulike instrumentgrupper. I et symfoniorkester finner vi i hovedsak treblåsere, messingblåsere, strykeinstrumenter og slagverkinstrumenter. En besetning kan altså bestå både av mange instrumenter og av få instrumenter. I Musikk i Perspektiv-faget vil du møte flere ulike instrumentsammensetninger, eller besetninger.

Musikk i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • sette musikk fra middelalderen og fram til 1900 inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst

I Musikk i Perspektiv-faget beveger vi oss mellom det å se på musikk med forstørrelsesglass og det å se på musikk i fugleperspektiv. Forstørrelsesglasset bruker vi når vi beskriver hvordan bruken av musikkens elementer skaper ulik karakter i musikken, og når vi gjenkjenner hvilke stilistiske virkemidler vi hører i et verk fra en bestemt musikalsk periode. Fugleperspektivet bruker vi når vi setter musikken inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst. Her undersøker vi for eksempel hvordan den økonomiske utviklingen i samfunnet påvirker komponistene og dermed kanskje også musikken, eller hvordan viktige politiske hendelser kan sette musikalske spor i musikkhistorien.

Musikkviteren

Vi husker at musikkforsker Joseph Kermanns definisjon av ”musicology”,: ”thinking about, research into, and knowledge of all possible aspects of music.”

Arbeid med Musikk i Perspektiv-faget vil forhåpentlig utvide musikkforståelsen din og gjøre deg i stand til å orientere deg i et større musikalsk landskap. Kanskje vil du også oppdage din nye favorittmusikk.

Kilder:

Englund, Uffe (2008): Musik – metoder til analyse, Systime Forlag

Hitchcock, Wiley, og Deaville, James (2013): ”Musicology” i: Grove Music Online, https://doi.org/10.1093/gmo/9781561592630.article.A2242442

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsområde for musikk, dans, drama, Kunnskapsdepartementet, https://www.udir.no/kl06/MUS6-01

Dialog med klasse 2MDA (2017/2018), vg2, Thor Heyerdahl videregående skole, Larvik