Hopp til innhold

Hva er ensembleledelse?

Hovedområdet ensembleledelse omfatter dirigering og partiturforståelse på et grunnleggende nivå. Oppvarming, klang, intonasjon og formidling av musikalske intensjoner, repertoarvalg og ledelse av musikkaktiviteter er sentralt.

Thor Gjermund Eriksen med Kringkastingsorkesteret
Foto: Hege Bakken Riise / NRK

Ensemble som musikalsk begrep betyr at noen utøver musikk sammen. Hvordan ensembler ledes avhenger av antall utøvere og sjangertradisjoner. Mindre grupper kan ha en leder som selv spiller eller synger, og lederskapet kan variere. Ensembleledelsen i band og kammergrupper kan veksle mellom utøverne.

Når ensembler blir større, kan de fremdeles ledes av noen i gruppen, men ansvaret for den som både skal lede og selv være utøver, kan bli stort og uoversiktlig. Derfor oppstår et behov for en ensembleleder som leder ensemblet ”utenfra”. Selv med en liten gruppe kan dette behovet dukke opp på grunn av musikkens kompleksitet, men oppstår vanligvis når man setter sammen grupper på mer enn 8-9 utøvere.

En utøver som leder et ensemble uten selv å spille eller synge, er en dirigent. Dirigenten står vendt mot ensemblet, som kan være et kor og/eller et orkester av ulik sammensetning, og musikken ledes ved rytmiske bevegelser av armer/hender, samt kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

Fremføringspraksis av eldre tiders musikk er ofte uten dirigent, da dette var vanlig både i barokken og klassisismen. Konsertmesteren eller solisten var gjerne komponisten selv, og hadde ofte ansvar for innøving og fremføring av sine egne verk.

Den norske komponisten Edvard Grieg. Foto: NTB/Scanpix
Foto: Nyhetsspiller / SCANPIX

Tradisjonen med at komponisten var både solist og dirigent varte til langt inn i romantikken. De store og kjente komponistene var alle dirigenter og solister. Mozart , Beethoven og vår egen Edvard Grieg spilte og dirigerte egne verk.

Etter hvert som musikken ble mer kompleks og krevde større orkestre, dukket det opp dirigenter som tok ansvaret med å fremføre samtidige og tidligere komponisters musikk, men det var fortsatt vanlig i romantikken at komponister dirigerte egne verk, og noen komponister, for eksempel Gustav Mahler, var også utrolig dyktige dirigenter.

Ønsket om å fremføre musikk med kor og orkestre rundt omkring i hele verden, har gitt grunnlag for utvikling av dirigenter som kan forvalte musikktradisjonene, i tillegg til å være i stand til innøving av nye verk. Dirigenten, eller ensemblelederen, har måttet utvikle sitt håndverk og sin evne til å forstå partiturer, for å kunne fremføre repertoar uten komponistenes hjelp. Dirigenten har blitt en utøvende musiker med ansvar for at nye komposisjoner og verk fra ulike epoker fremføres.