Hans Werner Henze

Den tyske komponisten Hans Werner Henze (1926-2012) var en av vår tids mest produktive, innflytelsesrike og uregjerlige komponister. Da han døde 86 år gammel, hadde han bak seg et livsverk med mer enn 40 operaer og 10 symfonier, foruten oratorier, kammermusikk, filmmusikk og sanger.

Henzes barndom ble formet av nazi-Tyskland, og som ung homofil med en far, som var aktiv støttespiller for Hitler, var det et traume som siden kom til å prege hans liv – der hans viktigste politiske engasjement var motstand mot krig. Høsten 1945 begynte han å studere komposisjon med den ledende opposisjonelle kunstneren Paul Dessau, som hadde returnert til det daværende Øst-Tyskland fra eksil i USA.

Henze kom alltid til å regne seg for en klassisk-romantisk komponist, og sto utenfor de estetiske kampene som kom til å prege Europas avantgarde i 1950- og 60-årene. I stedet vendte han seg mot musikkteatret, og oppnådde tidlig en enorm suksess for stadig nye operaer, der librettoen var skrevet av noen av tidens fineste forfattere.

Henzes forhold til tekst er i det hele tatt sentralt, og gjennom det skinner et langvarig radikalt politisk engasjement, som toppet seg i verk som ”El Cimarron” – der Hans Magnus Enzensberger gjenfortalte en 104 år gammel slaves historie fra Cuba, eller i ”Voices”, der den politiske sangtradisjonen belyses.

Men for det store publikum er det nok likevel det faktum at Henze, i mer enn to tiår var en av de få komponistene som maktet å produsere nytt og livskraftig repertoare for de store operahusene, og få verkene realisert sammen med noen av tidens fremste dirigenter, regissører og sangere.

Henze skapte også viktige festivaler som de årlige Cantiere i Montepulciano, der kongstanken var å skape et musikalsk fellesskap rundt den nye musikken med amatører og profesjonelle, og der hans populære barneopera ”Pollicino” fikk sin urframføring i 1980. Pollicino ble for noen år siden oppført ved Operaen i Oslo med stor suksess.

Henze var også flink til å finne nye talenter, og tallrike er de komponister og dirigenter som har fått anledning til å slippe fram under Henzes veiledning. I Skandinavia kan man nevne den danske komponisten Hans Abrahamsen og den norske dirigenten Rolf Gupta.

Henze regnes for den mest betydelige operakomponisten etter andre verdenskrig, og i hele århundret regnes han av mange som den viktigste etter Puccini, men han har også vært en meget dyktig dirigent, og dirigerte ofte både egne og andres verk. Han var festivalkomponist i Oslo under Ultimafestivalen i 2001.