Før pop ble pop

Det var vel egentlig ikke så mye som skilte de populære grenene innen det vi tradisjonelt definerer som jazz fra å bli ”pop” på 30-tallet? Eller populariserte deler av kunstmusikken for den saks skyld. I denne artikkelen stopper vi og ser litt nærmere på den amerikanske "nestenpoppen" fra mellomkrigsårene.

Forsøkene på å gi en presis definisjon av begrepet populærmusikk er mange, og spriket mellom mange av definisjonene er stort. I Musikkparken definerer vi populærmusikken blant annet som fullt ut kunst og kommers, samtidig. Produktet popmusikk balanserer mellom disse premissene, med de mange blandingsforhold det inviterer til.

The missing link

Tar vi dette statementet med oss bakover i historien, er det vel riktig å hevde at ikke så mye skilte den "populære musikken" fra å bli populærmusikk på 20- og 30-tallet? Storbandene trakk mange til dansesalene, og fremveksten av slagerindustrien med sitt hovedsete i gatestubben Tin Pan Alley i New York hadde mye av blandingsforholdet kunst/kommers i seg. Båndene var tette mellom operette- og musikalscenen (for eksempel Broadway), forlagene, plateselskapene, produsentene og artiststjerner som Bing Crosby med flere. Og kanskje aller viktigst, skattekisten av låter fyltes opp i perioden.

Stjernemøte før og etter pop ble pop. Crosby og Bowie i "Drummer Boy":

Hvorfor ble så ikke denne tidens populære musikk popmusikk, slik vi i dag gjerne bruker begrepet? En viktig grunn er at jazzen etter hvert valgte seg bort fra en populærmusikklinje, og heller orienterte seg mot den smalere og mer krevende bop’en. Videre ble naturligvis også underholdningsscenen preget av den kommende verdenskrigen. Alt i alt måtte oppmerksomheten om populærkultur vike for andre fokus noen år. Sist og kanskje aller viktigst manglet popmusikken foreløpig sin viktigste konsumentgruppe: Ungdom med kjøpekraft og fritid.

Tin Pan Alleys betydning for populærmusikken

For de fleste er begrepet Tin Pan Alley primært knyttet opp mot en fasong, den tradisjonelle AABA med 8-takterperioder i hver av delene. Denne skulle vise seg å bli en av standardformene for låtskriving i popmusikken. Det finnes tallrike eksempler på slagere skrevet i denne eller nært beslektede fasonger. Beatles hadde flere, for eksempel gjennombruddssingelen i USA, ”I want to hold your hand”.

Men Tin Pan Alley representerer mer enn en fasong sett i sammenheng med populærmusikken. Dette med knutepunkt for industri, stilskapere og rettigheter står sentralt i en kommersialisert kunstart som rock. Vi ser det rundt ”The Brill Building sound” og Aldon Music i amerikansk pop på slutten av 50-tallet og videre på 60-tallet. Vi ser det i Motown-miljøet fra midten av 60-tallet. For å nevne noen eksempler.

Lydfilmens gjennombrudd

Lydfilmens gjennombrudd regnes gjerne for å være The Jazz Singer fra 1927, med Al Jolson i hovedrollen. Kanskje ikke noe vi i utgangspunktet forbinder så mye med populærmusikkens utvikling, men nettopp filmlerrettet skulle bli en viktig aktør for utviklingen av den populære musikken som ennå ikke var popmusikk på 20- 30- og 40-tallet. Og det må sees i sammenheng med stumfilmen og musikkonvensjonene som her utviklet seg. Den stumme filmen henvendte seg nettopp til populær musikk, men da gjerne med tyngde på det romantiske populærmusikkrepertoaret som var kjent for folk flest og derfor knyttet til seg logisk respons i møte med bildesiden. Da lydfilmen tok over mot slutten av 20-tallet åpnet muligheten seg til å lansere låter på film, noe som komponistene som allerede dominerte den sceniske sjangeren (se neste avsnitt) viste å benytte seg av. "As time goes by" var mer enn ti år gammel da den ble brukt i Casablanca i 1942, men det tenker de færreste på. Replikken "play it again, Sam" (som ironisk nok er et feilsitat) får derimot de fleste som har sett filmen til å nynne, og denne effekten har populærmusikk i samspill med film visst å utnytte til fulle gjennom hele etterkrigshistorien. Du kan høre låta "As Time Goes By" med Frank Sinatra;

Scenen - populær musikks tidløse arena

Som allerede nevnt er også scenen viktig for utviklingen av den populære musikken. Om vi holder oss til New York, er scenedistriktet Brodway utvilsomt en viktig grunn til at vi skriver den populærmsikkhistorien vi skriver. På Brodway hadde industrien et utstillingsvindu, komponistene (ikke minst fra TPA-miljøet) inntektsgrunnlag og ikke minst publikum et sted å drømme seg bort fra økonomisk resesjon og utrygge år i verdenspolitikken. Mellomkrigstidens viktigste kreasjon blir musicalen, den populariserte videreutviklingen av opera og operette. George Gershwins opera "Porgy and Bess" hentet sin fortelling fra det afroamerikanske USA . Den hadde premiere i 1935, og har i ettertid blitt definert som en "folkeopera". Gershwin var sammen med for eksempel Jerome Kern og Irving Berlin eksempel på TPN-komponister med jødisk opprinnelse, utflyttet fra Europa. De brakte med seg påvirkning og innsikt fra det sentraleuropeiske kunstmusikkuttrykket, noe som ikke minst skulle få betydning for populariseringen av operasjangeren. Jeromes "Anything goes" og Irving Berlins (mannen bak "White Christmas") krigsmusical "This is the army" er gode eksempler på Brodwaymusicalsk innflytelse i sin tid. Sammen med blant andre Cole Porter, Richard Rodgers og etter hvert Leonard Bernstein sørget disse for at musicalen med utgangspunkt i denne perioden fikk et solid fotfeste såvel kunstnerisk som kommersielt.

Og musicalen har opplevd rivende utvikling også frem mot vår egen tid, ikke minst har den knyttet stadig nærmere bånd til populærmusikken. Andrew Lloyd Webber lot for eksempel metal og glam ikonene Ian Gillan og Gary Glitter synge henholdsvis Jesus og Judas på albumversjonen av "Jesus Christ Superstar" i 1970, og nærmere vår egen tid er Buddy Hollie, Abba, Madness og Queen bare noen av populærmusikkartistene som har sett musicalproduksjoner bygget på sin musikk.

Men, kan selvsagt også la oss inspirere av scenen som populærmusikkforvalter bak over i historien også. Tidenes kanskje mest berømte opera, Mozarts Tryllefløyten, hadde i sin tid premiere på et folkelig teater. Lenge før pop ble pop...

Oppgaver

Her er refleksjonsoppgaver og lytteoppgaver til artikkelen du nettopp har lest.