NRK Meny
Normal

Chasing Shadows 2: Instrumentering

Fra piano til større besetning.

Last ned hele partituret: Chasing Shadows - Brass

Chasing Shadows (Bjørn Bolstad Skjelbred) består opprinnelig av et kort motiv, som benyttes i oppadstigende og nedadstigende retning. Under dette motivet ligger et groove som driver det rytmiske. Motivet lager små melodiske celler som forsterkes med dynamikk. Det er ikke selvfølgelig at et oppadstigende motiv gir en oppadstigende dynamisk profil, men ofte skjer dette, jamfør analysen . Dersom melodien går opp i tonehøyde, vil det også bli sterkere dynamisk; og omvendt nedover. Samlet sett vokser konturene ut fra groovet. Groovet ligger forholdsvis stabilt gjennom hele stykket, mens de melodisk konturene vokser ut fra dette groove. Verket er arrangert med tanke på dette.

Ved å forsterke tendenser i verket, er instrumenteringen gjort på følgende måte: Tuba og trombone er forholds dype instrumenter, som klanglig smelter sammen til en bakgrunn/et akkompagnement. Et neste klanglig steg mot noe spissere, er hornene. Trompetene står i forgrunn med tanke på klang. Slik får vi en overgang mellom tykk/mykere klang og spiss/tydeligere klang. Dette er bevisst brukt i arrangeringen for å nettopp tydeliggjøre over gangen mellom groovet og de melodiske konturene som vokser ut og tilbake fra og til groovet.

Ved første innsats av Motiv 1 i takt 3 og 4, er blokken fordelt over 4 horn. Det er vanlig i orkestre at 1. og 3. horn har spesialisert seg på det lyse registeret på deres instrument, mens 2. og 4. spesialiserer seg på det dype. Av denne grunn er fordelingen av blokken gjort som den er gjort - altså annen hvert horn, for å fordele tonene nedover registeret.

Ved andre innsats av Motiv 1 i takt 7 og 8, er fordelingen i trompetene forsøkt smelte inn i hornklangen, ved å fordele hornene rundt og under trompetene.

Ved Motiv 2 i takt 11, er det trompetene som starter motivet, mens hornene gradvis tar over. Dette motivet har et bredt register, slik at ingen av de tilgjengelige instrumentene alene kunne spilt hele motivet. For å likevel få en følelse av at motivet går nedover, er motivet instrumentert slik: Trompetene starter motivet, horn tar gradvis over, trompetene oktaverer motivets fortsettelse, mens hornene tar i større og større grad over i det dype registeret. Effekten er den at selv om motivet oktaveres, vil hornenes dybde på slutten, gi følelse av at motivet går nedover. Nettopp fordi begynnelsen bare bestod av lyse trompeter.

Motiv 3, fra 15 - 17 er gjort på liknende måte, bare omvendt, for å få frem følelsen av at motivet går oppover, selv om ingen av instrumentene, ville ha registert til å gjøre dette alene.

Når Motiv 2 gjentas i takt 20 og Motiv 3 fra 24 gjøres dette på samme måte som i analysene nevnt ovenfor.

Fra takt 28 til slutten er det viktig å holde ved like spenningen i stykket, da orginalutgaven først og fremst benytter dynamikk og transponering som spenningsbyggende elementer. Når man har et såpass stort ensemble tilgjengelig, blir det viktig å ikke bruke alle instrumentene samtidig, og heller ikke bare tilføre flere og flere instrumenter for å skape en instrumental crescendo.

For å holde ved like spenningen er det ikke bare flere og flere instrumenter som spiller, men en veksling mellom mange og få. En gradvis oppbygging av få instrumenter til mange, vil gi etn forutsigbar utvikling som pga sin forutsigbarhet ville ødelagt spenningsoppbyggingen. Som vi ser i originalutgaven, er det hele tiden er dynamikk som gå fremover, men også går tilbake for å gå frem igjen. Dette er utdypet gjennom antall instrumenter. Slik får man frem følelsen av at noe går fremover, både dynamisk og i bredden av klang. Men fordi dette ikke skjer gradvis i én lineær utvikling, men fremover, tilbake og så fremover igjen, holdes intensiteten ved like.