NRK Meny
Normal

CD-produksjon som prosess

Bortsett fra siste ledd i prosessen og de tekniske sidene rundt produksjonen, er prosessen rundt en CD-produksjon eller lydproduksjon for andre medier og prosessen rundt en konsertproduksjon svært lik. Allikevel er det en del forhold som ikke er aktuelle i en konsertproduksjon, men som man må huske på når man skal lage en lydproduksjon.

CD background
Foto: M. Panchenko

Her forteller Thomas litt om hvordan han jobber rundt innspillingsprosessen og i studio.

CD-produksjon kan betraktes som et eksempel på alle typer musikkproduksjoner, der man foretar et lydopptak og dette opptaket distribueres via et lagringsmedium. Distribusjonen av slike opptak har i mange år vært dominert av CD, radio og i en viss grad TV. I dag er streaming på nett og nedlasting mer aktuelt, og konsertopptak som sendes på radio er gjerne lagret som datafiler på harddisker.

Bortsett fra siste ledd i prosessen er disse produksjonene like. Forskjellen mellom en konsertproduksjon og CD-produksjon er først og fremst at selve musikkfremføringen og publikums respons ikke er synkrone, at man kan redigere og finpusse på lyden som musikerne har fremført, og at inntektene ofte fordeler seg over et lengre tidsrom etter at musikkproduktet er gjort ferdig.

CD-produksjonen kan beskrives som følgende prosess:

1. Idéfase

  • Konsept/programidé – hva vil du lydfeste og distribuere. Du bør tenke gjennom om motivet først og fremst er å få musikken din presentert for andre, f.eks. for å få spillejobber, eller om hensikten med produksjonen er å tjene penger. Det er viktig å ha en rimelig grad av realitetsorientering her.
  • Hvem skal fremføre eller skape musikken/lyden? Du? Innleide musikere? Hvilken rolle skal du ha i produksjonen?
  • Skal du bruke et eksisterende plateselskap eller distribusjonsselskap, eller skal du starte ditt eget (eller kanskje du har et allerede?)?
  • Når skal produksjonen foregå?

2. Planlegging

  • Fremdriftsplan må lages og følges opp.
  • Økonomiplan må lages og følges opp.
  • Avtaler med leverandører av tjenester må gjøres og følges opp, dvs. musikere, lydstudio, evt. teknikere, lydproducer, mastering, pressing, distribusjon osv. (Gjør du alt dette selv går det vel raskt å bli enig om betingelsene!).
  • TONO-avgift og andre rettighetsspørsmål må avklares.
  • Innspillingsplan må lages og følges opp. Dette innebærer at du må ta stilling til om hvordan/hvor innspillingen skal foregå. Du kan velge
    • en live-innspilling, dvs. at alle stemmene tas opp samtidig
    • et spor for spor-opptak eller en mellomløsning, der du tar opp noen stemmer sammen og legger på tilleggsstemmer. Er du i et studio der det ikke finnes lydlekkasje mellom instrumentene (lyden produseres i hvert sitt rom eller avlukke), kan gjerne flere musikere spille samtidig og så bytter man ut opptak med nye ”takes” senere. De fleste band skaper groove sammen, og det kan være svært vanskelig å spille inn kompet med ett og ett instrument
  • Markedsføringsplan må lages og gjennomføres.
Kenneth snakker litt om sin erfaring i studio.

3. Gjennomføring

  • Musikken må lages og øves inn.
  • Opptakene må gjøres
    • Musikken kan spilles inn på harddisk, minidisk, DAT, analog tape, osv. Du kan spille inn live fra konsert, i øvingslokalet eller hjemme i stua. Slike opptak gir gjerne et autentisk uttrykk, men har du store krav til hi-fi-lyd, så må du i lydstudio. Leier du studiotid, er effekter og lignende som du gjerne vil ha med i lydbildet ofte tidkrevende og vanskelig å få riktig. Alt som tar tid koster penger.
    • De fleste mindre kjente band leier gjerne tid i et studio med lydtekniker på kjøpet, og spiller inn og mikser materialet i dette studioet. Det kan allikevel være lurt å mastre innspillingen i et dyrt studio til slutt i prosessen. Pass på at teknikeren/lydprodusenten er punktlig, og gjør jobben sin. Ikke betal studiotid for teknikere som bruker tre kvarter på å rulle ut noen kabler, sjekke ut et dataprogram eller andre ting, uten at de forteller hva de holder på med.
  • Lyden ferdigmikses
    • Her skiller man gjerne mellom tekniker- og produsentrollen i en CD-produksjon. Det viktigste her er at den som produserer lyden, dvs. står for valgene av sound, balanse mellom instrumentene osv. gjør denne jobben i samsvar med det lydidealet dere ønsker å stå for, eller at dere har en produsent dere har full tillit til. Det er ikke uvanlig at plateselskaper overlater miksejobben til helt andre enn de som foretar selve opptaket, og at man gjerne finner produsenter som er kjent for den sounden selskapet ønsker å ha på produktet.
  • Mastering
    • Etter at alle låtene er ferdig mikset, må de settes sammen til et album. Å få materialet mastret innebærer at man skaper en jevn og passende lyd på platen ved å tilpasse f.eks. volum og tonekvalitet (farge lyden med equalizer). Det finnes en rekke effektmaskiner som brukes til dette, der man komprimerer lydbildet eller ”crisper” det opp på ulike måter. Låtene må også plasseres i riktig rekkefølge. Under denne prosessen er det for sent å begynne å klage på lydmiksen. Hvert instrument ble behandlet under miksingen, og ved mastering gir man det samlede lydbildet mer/mindre av utvalgte frekvenser i lydbildet. Det normale er at man til slutt spiller inn det ferdige albumet på en harddisk eller CD-R-plate. Denne sendes videre til trykking/brenning.
    • Det kan også legges inn ISRC-kode på masteren. ISRC er et identifikasjonssystem for lydinnspilliner, og koden ser slik ut (eksempel) NO-GXI-02-3301-0. Kontakt GRAMO for å få tildelt en slik kode. Les mer på GRAMOs hjemmeside.
  • Cover eller andre ledsagerprodukter lages.
  • Pressing/brenning
    • Dette innebærer at lydopptaket ditt mangfoldiggjøres. Skal du lage mange eksemplarer bør du få et profesjonelt firma til å gjøre denne jobben. Demoer kan brennes i mindre opplag, og de fleste studioer tilbyr enkle løsninger for å brenne opp noen få eksemplarer.
  • Distribusjon og salg
    • Det er mulig å få en avtale med et selskap som kan distribuere platene dine for deg, men da tar de selvsagt også betalt for det.
    • Du kan distribuere selv ved å sende album rundt til butikker (og helst prøve å få dem til å sette platen f.eks. på disken med tilhørende plakat). Da er det vanlig at avtalen er at butikken selger på kommisjon. Det vil si at de kvitterer for å ha mottatt f.eks. 10 stk. CDer (husk stempel, dato, og signatur på kvitteringen), og etter en viss tid har de solgt noen av disse, og du får 50% av utsalgsprisen ved å sende dem en regning/faktura på gjeldende beløp.
    • Internett kan også være egnet som markedsplass. CD Baby er et nettselskap som distribuerer CDer eller digitale filer med enkeltlåter til de større selskapene som iTunes, Amazon osv. De selger mot en fast provisjon på 9%, uten etableringsbeløp, faste avgifter osv. Husk allikevel at rettighetene må være avklart med rettighetseierne til musikken. Her kan du lese litt om takster hos TONO.

4. Etterarbeid

  • Alle regninger betales og regnskap følges opp.
  • Deltagerne evaluerer produksjonen med sikte på ny produksjon senere.

Gruppa Schtimm har en helt egen måte å promotere skiva si på.

Gruppa Schtimm har en helt egen måte å promotere skiva si på.

Andre nettsider om lydproduksjoner