NRK Meny
Normal

Burgundskolen

I første halvdel av 1400-tallet var hertugdømmet Burgund et politisk stabilt område. Slik stabilitet gir gode vekstvilkår for kunstnerisk aktivitet. Dermed ble musikken herfra sin tids mest interessante og innflytelsesrike.

Viktige byer flamsk skole

Viktige byer i Burgundskolen

Det er muligens mer presist å henvise til de viktigste byene for den musikalske aktiviteten. Disse var Brügge, Brüssel, Lille og Arras. Ut fra kartet vil en da kunne danne seg et bilde av hvilket geografisk område det er snakk om.

To hertuger hersket over Burgund en stor del av 1400-tallet. Det var Filip III, den godmodige, som regjerte i perioden 1419-1467, og hans etterfølger, Karl den dristige, som regjerte i perioden 1467 - 1477. I denne tiden ble området et musikalsk sentrum som samlet musikere/komponister som ønsket å utvikle seg videre. Hertugene var ikke bare passive tilhørere, men hadde selv kompetanse innen musikk. Karl den dristige spilte blant annet harpe og komponerte chansons og motetter.

Det musikalske miljøet som oppstod blir ofte referert til som Burgundskolen, uten at dette må oppfattes som noen slags utdanningsinstitusjon. Det var mer snakk om å lære ved å vanke i kreative og inspirerende omgivelser.

Dufay og fauxbourdon-stilen

Den mest kjente komponisten fra denne tiden var Guillaume Dufay (1397? - 1474). Han vekslet mellom å leve i Frankrike (Burgund) og Italia. Det hendte han måtte forlate Italia i frykt for å bli innblandet i konflikter mellom makthaverne i Firenze og det til tider vaklende pavedømmet. Han klarte gjennom sin musikk å bli kjent over store deler av Europa, noe det står respekt av med tanke på at boktrykkerkunsten ennå var på vuggestadiet.

Du Fay (venstre), med Gilles Binchois

Du Fay (venstre), med Gilles Binchois

Foto: Martin le Franc (1410-61) / Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=170012

Dufay skrev flere typer musikk som for eksempel messer, motetter og enklere sanger i fauxbourdon-stil. Han skrev også musikk til bruk utenfor kirken som rondeaux og ballader.

Fauxbourdon-teknikken er ett av varemerkene fra Burgundskolen. Uttrykket betyr "falsk bass", som hentyder til svekkelse av understemmene når de føres parallelt med melodistemmen, som regel parallellførte sekstakkorder (førsteomvendingsakkorder) . Slike parallellføringer oppstår mer i korte glimt i komposisjonen enn at det gjennomføres over lengre avsnitt.

I komposisjonen Ave Maris Stella kan en finne eksempler på dette.

Denne illustrasjonsvidoen viser eksempler på bruk av fauxbordoun.

Dunstable og treklanger

Det er knyttet en del usikkerhet til hvilke som var de viktigste innflytelsene på utformingen av musikken i denne perioden. Dette kan blant annet forklares ut fra hvor lite vi egentlig vet om den engelske komponisten John Dunstable, som likevel blir referert til som en betydelig størrelse i første halvdel av 1400-tallet. Det er nesten noe mystisk over denne mannen, som man bare finner opplysninger om i offentlige dokumenter, men som ingen har brydd seg om å beskrive biografisk.

John Dunstable har med seg inn i det flamske musikkmiljøet den tidlige engelske sansen for treklanger og tersens betydning for klangbildet. Allerede på 1300-tallet finnes det i England eksempler på kanon som bærer i seg mange tersintervaller. Et eksemplel på dette er Sumer is icumen in.

  • Syng gjennom kanonen. De første 4 linjene synges som kanon med tre innsatser og med én takts mellomrom. De to nederste linjene synges tostemt (linje 5 som øverste stemme og linje 6 som den nederste) gjennom hele sangen.
Sumer is incumen in

Sumer is incumen in

En hører raskt at durtreklangen blir en dominerende klang gjennom hele sangen, noe som ikke var vanlig så tidlig i middelalderen. Tendensen i burgundskolen til å legge mer vekt på ters- og sekstintervall i satsen kan altså stamme fra mer folkelig musikk i England.