NRK Meny
Normal

Barokkens sonater

På Arcangelo Corellis (1653 - 1713) tid ble to typer sonater etablert: Kirkesonaten og kammersonaten. Videre kan vi skille mellom solosonater og triosonate.

music background
Foto: roman gorielov / https://www.colourbox.com/
Musikklærer

Solosonater kan enten være for et uakkompagnert instrument eller et soloinstrument med et basso continuo. I denne typen sonate blir fokuset naturlig nok lagt på solisten og musikken kan ofte ha et virtuost preg. Et godt eksempel på dette er Giuseppe Tartinis (1692-1770) Djeveltrille-sonate.

Djevletrillesonate

Solosonaten er mest vanlig som kammersonate, kanskje fordi kirken er forsiktig med å framheve et enkelt individ. Men solosonaten forkommer også i kirken, f. eks. i J. S. Bachs Partitaer for solofiolin (nr 1, 3 og 5).

Triosonaten spilles av to soloinstrumenter og basso continuo.

Kirkesonaten består normalt av en langsom introduksjon etterfulgt av en fugert allegro, en langsom sangbar sats og en livlig finale i todelt form. Dette er imidlertid ikke en inndeling som fester seg før på Bachs og Händels tid. I kirkesonaten vil en som oftest bruke orgel som akkordinstrumentet i continuogruppen.

Corelli sonata XII

Kammersonaten inneholder som oftest en sammensetning av dansesatser. Solistrollen i trisonatene er litt annerledes enn i solosonaten. I og med at det er to solister, dempes det virtuose preget noe, og en får mer fokus på veksling mellom samklang og polyfone partier.


Domenico Scarlatti (1685 - 1757) skrev mange hundre sonater for solo cembalo. De fleste av disse sonatene er skrevet i todelt form og regnes som en viktig kilde for den senere sonatesatsformen.
Her kan du høre tre av Scarlattis sonater, spilt på moderne klaver: