Antonio Lucio Vivaldi 1678 - 1741

Antonio Vivaldi (Venezia 1678 - Wien 1741), Il Prete Rosso (den røde prest) var en komponist, og en tid prest, som virket i barokken.

Hans far, en frisør og selv en talentfull fiolinist, hjalp ham i å prøve en karriere innen musikk og fikk ham med i Cappella di San Marco -orkestret. Her ble han en verdsatt fiolinist.

I 1703 ble Vivaldi prest, snart med tilnavnet Il Prete Rosso "Den røde prest", sannsynligvis på grunn av sitt røde hår. Ikke lenge etter, i 1704, ble han p.g.a. av dårlig helse (han led av astma) fritatt for sin tjeneste som prest, og ble fiolinlærer på et barnehjem for jenter kalt Pio Ospedale della Pietà i Venezia.

Kort tid etter utnevnelsen begynte de foreldreløse å få anerkjennelse og aktelse for sitt høye musikalske nivå. Vivaldi skrev de fleste av sine konserter, kantater og kirkemusikk for denne institusjonen. I 1705 ble den første samling av hans arbeider publisert. Siden fulgte mange flere. På barnehjemmet skjøttet han flere forskjellige verv, bare avbrutt av hans mange reiser, og i 1713 fikk han ansvaret for den musikalske aktiviteten ved institusjonen.

Det vil kanskje overraske en del at mesteparten av musikken hans ble gjenoppdaget i Torino og Genova så sent som i første halvdel av det 20. århundre og publisert i andre halvdel.

Vivaldis musikk var nyskapende og han er spesielt kjent for sitt arbeid med konsertformen og utvikling av den modulerende rondoformen. Dessuten var Vivaldi i stand til å komponere ikke-akademisk musikk spesielt rettet mot den brede offentligheten og ikke bare mot en intellektuell minoritet. Det lyse og energiske preget i hans musikk avslører en enorm glede i det å komponere. Dette er blant årsakene til den populariteten hans musikk har oppnådd.

Johann Sebastian Bach var dypt påvirket av Vivaldis konserter og arier. Bach transkriberte en rekke av Vivaldis konserter for solo tasteinstrumenter og flere for orkester, inkludert den berømte Konsert for fire fioliner og cello, strykere og continuo (RV 580). Ikke alle senere komponister viste samme entuiasme for Vivaldis musikk: Igor Stravinsky skal ha sagt at Vivaldi ikke skrev hundrevis av konserter, men én, gjentatt hundrevis av ganger.

Vivaldis liv endte, som for så mange andre musikere på den tiden, i fattigdom. Hans komposisjoner var ikke lenger så populære i Venezia. Nye trender gjorde hans musikk utdatert. Vivaldi ble nødt til å selge et betydelig antall av sine manuskripter til lusne priser for å finansiere flytting til Wien. Det er uklart hvorfor han ønsket å flytte til Wien, men det virker sannsynlig at han ønsket å møte keiser Karl VI som beundret hans komposisjoner (Vivaldi dediserte La cetra til Karl i 1727), og tiltre som komponist ved hoffet hans. Men kort tid etter Vivaldis ankomst til Wien døde Karl. Dette tragiske utfallet av uflaks etterlot komponisten uten keiserlig beskyttelse og kilde til inntekt. Vivaldi måtte selge unna flere manuskripter for å få endene til å møtes. Han døde ikke lenge etter i 1741. Han ble gravlagt i en umerket grav.

Gjenoppdagelsen av Vivaldis musikk i det 20. århundre skyldes for det meste innsatsen til Alfredo Casella, som i 1939 organiserte den nå historiske Vivaldi-uken. Siden da har Vivaldis komposisjoner hatt nesten universell suksess og forskning i hans musikk har gitt ham ny stjernestatus.

I 1947 grunnla den venetianske forretningsmannen Antonio Fanna Istituto Italiano Antonio Vivaldi med komponisten Gian Francesco Malipiero som kunstnerisk leder. Formålet var å fremme Vivaldis musikk og gi ut nye utgaver av hans verk.

Vivaldi var en produktiv komponist og er mest kjent for å komponere:

• over 500 konserter (210 av dem for fiolin eller cello solo)
• 46 operaer
• sinfoniaer
• 73 sonater
• kammermusikk (selv om noen sonater for fløyte, som Il Pastor Fido, har feilaktig vært tilskrevet ham, men ble komponert av Chédeville)

kirkemusikk :

• oratorium Juditha Triumphans, skrevet for Pietà
• 2 Gloria
• Stabat Mater,
• Nisi Dominus
• Beatus Vir
• Magnificat
• Dixit Dominus

Hans mest kjente verk er kanskje I Quattro Stagioni (De fire årstider) fra 1723 som kan ligne på en tidlig utgave av et symfonisk dikt, en musikkform man ellers ikke finner før i romantikken. Her forsøker han å fange opp alle stemninger i de fire årstidene på grunnlag av dikt han selv skrev.

Oppgave:

• Studer fiolinkonserten vinteren fra Vivaldis Fire Årstider.
• Hvilke musikalske virkemidler bruker Vivaldi for å få fram stemningen i diktene.

Spillende partiturer:

Noter sats 1

Noter sats 2

Noter sats 3