I denne artikkelen ser vi nærmere på populærmusikkens røtter, og prøver oss på noen definisjoner. Man hører gjerne at rocken er et afroamerikansk fenomen, men det er egentlig å forkorte sannheten litt. Det er nemlig et ganske komplekst kulturmøte som ligger til grunn for den rytmiske musikkens utvikling fra slutten av 1800-tallet.
Rocken er kanskje mer presist sagt musikken som oppstår når det utflyttede Afrika møter det utflyttede Europa på et nytt kontinent, det amerikanske. Nettopp i møtet mellom de afrikanske og de europeiske løsningene på musikkutfoldelse oppstår ingrediensene som smelter sammen og blir til det vi gjerne kaller rock. Forenklet sagt møter den afrikanske rytmen og dansen den europeiske melodien og fasong.
Det naturlige slektskapet til jazzen
Dette med å definere musikken som afroamerikansk har nok en viss sammenheng med rockens naturlige slektskap til jazzen, spesielt om man studerer musikalske røtter på den afrikanske siden. Den moderne rocken er derimot prisgitt en dimensjon jazzen i utgangspunktet fristilte seg fra, nemlig den kommersielle. Rock som fenomen krever forbrukere, og dermed var den prisgitt gjennombrudd i et USA dominert av hvite forbrukere, hvit platebransje og hvite medier. Det var dermed helt avgjørende for utviklingen rock at også de europeiske uttrykkene fant sin plass, og vi kan vel si at det også måtte en hvit artist til for at stilen endelig skulle sette seg. Prosesser som vi også så innenfor jazzen, for eksempel da hvit dixie ble forsøkt som ”løsning” under New Orleans-perioden, var dermed helt avgjørende for at rock skulle bli rock, noe som igjen resulterte i en lang ferd mot målet.
Mange stilistiske møtepunkt i jazzens og populærmusikkens røtter. Hør for eksempel her på klassiske "Basin Street Blues":
Vi skal se videre på denne ferden hva gjelder artister og sentrale hendelser i artikkelen ” ”. I denne omgang skal vi kortfattet nærme oss noen sentrale forløperne til rocken. Gjennomgangen bør sees i sammenheng med gjennomgangen av jazzens røtter, men i denne presentasjonen er hovedfokuset på populærmusikk.
Negro Spirituals (eller bare spirituals).
Den eldste roten til populærmusikk. Regnes å ha eksistert helt fra slaveriets start tidlig på 1600-tallet. Omtales så tidlig som 1860 i skriftlige kilder som åndelige sanger sunget av slaver. Tradisjonelle spirituals har fokus på håpet og livet etter døden, og bruker bibelske bilder som utgangspunkt for tekstene. Sett i sammenheng med populærmusikk er det naturlig å forstå disse sangene som viktige forløpere for den verdslige bluesen, og musikkens egenart passer godt med mange populærmusikksjangeres frihetstrang og brudd med etablerte autoriteter.
Blues
John Lee Hooker i bluesen "Hobo Blues"
Verdslig sjanger med opprinnelse fra afroamerikanske miljøer i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Basert på et enkelt, ofte tolvtakters, akkordskjema. Blues finnes i både instrumentale og vokale versjoner. Karakteristisk i uttrykket finner vi de såkalte blåtonene (irregulært plassert på 3. 5. og 7. trinn på skalaen, gjerne litt i underkant), som også gir musikken en klagende og melankolsk karakter. Egenarten bekreftes også ofte om det er tekst med i bluesen, da disse ofte er fortellinger om hverdagslig strev og motgang. Vesentlig bidragsyter til populærmusikken i så vel form som uttrykk, og en aktiv del av flere sjangre innen hele populærmusikkens historie.
Et lite dokumentarprogram om relasjonen blues/rock:
Gospel
Kirkelig sjanger, navnet betyr enkelt evangelium på norsk. Delvis å forstå som en videreføring av negro spirituals i de fargede menighetene i byene, med inspirasjon av bluesens harmoniske skjema og ”call and response”. I forhold til rockens populærmusikkens utvikling er gospelen viktig på mange måter, ikke minst i forhold til vokalistens plass og bruken av band.
Forbindes vanligvis med den fargede befolkningen, men hadde også sin hvite avløper i country gospel. Denne knyttes opp mot country og bluegrass, og sto sterkt i fattigere deler av sørstatene.
RnB (Rhythm and blues)
Et nøkkelbegrep i forhold til den moderne rockens opphav, samtidig som begrepet har levd videre som sjangerbetegnelse i nyere tid. Den opprinnelige RnB oppsto i brytningspunktet mellom blues, jazz, boogie woogie og gospel, og tok over for begrepet ”race music” da det ble lansert i 1948. Nettopp spenningsfeltet mellom den sakrale spiritualen og gospelen og den verdslige bluesen står sentralt innen R’n’B. Flere artister gjorde verdslig suksess med låter relatert til kirkemusikken, noe som også møtte kritiske holdninger. En annen innfallsvinkel til RnB er å forstå den som en videreutvikling av blues etter hvert som sjangeren flyttet fra landsbygda inn til urbane bysenter. Chicago-bluesen og bruken av elektriske instrumenter spilte en viktig rolle for utviklingen av RnB, det samme gjorde swingjazzen i New York.
Country
Countrymusikken står som den viktigste hvite forløperen til vår populærmusikk. Historisk hadde country rot i sørstatene, og var en sammensmelting av så vel importerte europeiske tradisjonsmusikkuttrykk (spesielt engelsk og irsk) som blues og gospel. Begrepet tok på 40-tallet over for betegnelsen hillbilly music som ble forstått nedsettende, men hillbilly-begrepet overlevde og brukes den dag i dag om deler av countrymusikken. Countrysjangeren favner et vidt spekter av undersjangre / parallelle sjangre, flere av dem med selvstendige utviklingslinjer. Bluegrass er et av flere eksempler på dette.
Doo-wop
Nok en sjanger med røtter fra landskapet rundt RnB og gospel. Doo wop kjennetegnes av flerstemt sang og står som en viktig forløper til retningene innen populærmusikk som gjorde vokalharmoniseringene til sentralt element. Et elegant eksempel på Doo Wop-stil nærmere vår egen tid kan du høre på "Doo Wop In Harlem" med Prefab Sprout.
Oppgaver
Når du har jobbet med artikkelen kan du prøve deg på som er laget til artikkelen.
