Her bygges et selvmordssikret sykehus

– Her skal de få hotellfølelsen.

Elisabeth Reiersen, avdelingskoordinator ved Sykehuset Vestfold, slår ut med armene i det lille badet på pasientrommet på den nye psykiatriske avdelingen ved Sykehuset i Vestfold, der hun er avdelingskoordinator. Det er fortsatt en byggeplass og bygget skal først stå ferdig i mai neste år.

På badet er det italienske fliser fra gulv til tak, og ser man godt etter er det få muligheter til å feste noe her.

På dette rommet er pasientene som regel alene, og det er på badet en pasient kan gjøre mest skade – uten at ansatte ser det.

– Det kommer noen knagger som er spesialdesignet. De har anti-hengeffekt, som tåler et visst antall kilo før de knekker, sier Reiersen.

Tror på færre selvmord

Avrundet dusjhode og armatur på badet. På pasientrommet er nattbordslampen rund. Det er ingen festepunkter på veggene. Den ene veggen er grønn for å bryte opp hvite vegger. For her vil det ikke være bilder på veggene. Ingen garderobeskap, i stedet må pasientene legge klær i et lavt skap.

Det henger fortsatt ledninger ned fra taket, vegger er ikke sparklet, men at selvmordsforebyggingen skal sitte i veggene er likevel tydelig.

– Jeg tror man vil redusere selvmord, sier avdelingsoverlege og psykolog Arne Thorsvik om tiltakene de gjør i nybygget.

Ved døgnavdelinger skjer selvmord ofte ved at pasienter henger seg eller gjør utspring, det vil si kaster seg fra store høyder som verandaer eller trapper.

– Da er det fint med arkitektur som hindrer det, sier Thorsvik.

– Men kan man unngå selvmord?

– Selv når psykiatriske avdelinger var sovesaler var det selvmord også der, sier Thorsvik og mener det er vanskelig å hindre alle selvmord.

Sikring av bygg og rom blir sjelden vurdert

NRK har den siste tiden satt søkelys på selvmord i psykiatrien og gransket 200 saker i spesialisthelsetjenesten fra 2014–2016, der pasienter tok sitt eget liv under eller rett etter behandling.

Fysisk sikring, eller det å ta bort alt som kan gjøre at pasienten har mulighet til å skade seg, er en av retningslinjene i Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging.

I et gammelt bygg, er det vanskelig å fjerne alle såkalte opphengspunkter, ting der pasienter kan feste noe som de kan skade seg med. Dette er noe som går igjen i kommentarene i tilsynssakene NRK har gransket.

NRKs kartlegging viser at i over halvparten av sakene der pasienten var innlagt og tok sitt eget liv, ble ikke fysisk sikring vurdert i tilsynssaken, til tross for at dette altså er en del av retningslinjene.

Vil hindre impulsive selvmord

I et hvitt stort rom på Sykehuset Østfold Kalnes er sengen plassert i et hjørne. Lenestol og bord er satt inn med bly i beina, de skal være ekstra vanskelig å flytte.

Psykiater og avdelingssjef ved DPS Fredrikstad, Kari Gjelstad satt i prosjektgruppa da det nye Sykehuset Østfold på Kalnes ble bygd.

Det tre år gamle sykehuset har opplevd selvmord på avdelingen, til tross for at de prøver å ha forebygging i veggene.

– Det har vært ett selvmord, men over 1000 innleggelser, sier Gjelstad.

Hun ser tungt ut i lufta.

– Det er vanskelig. Det at det skjer så sjelden gjør ikke det ene noe bedre. Det er vår oppgave å beskytte pasienten når de er her inne, sier hun.

Gjelstad viser oss det som er et skjermingsrom. Det er ekstra stort fordi ansatte kan være inne på rommet samtidig. Vi fikk ikke se et vanlig pasientrom på døgnavdelingen, det var fullt med pasienter i dag.

– Det er vanskelig å hindre alle selvmord på en psykiatrisk avdeling, mener Gjelstad.

– Vi kan jobbe med å prøve å hindre det impulsive selvmordet, hvor selvmordstankene kommer i øyeblikket og hvor vi da har færrest mulig ting som kan ødelegges, sier hun.

– Vi vet ikke hvordan det hadde vært hvis vi fortsatt hadde vært i gamle bygninger på Veum sykehus, eller hvis vi hadde bygd annerledes. Men det vi ser er at de tingene vi har lagt inn fungerer. Det er en egentlig et fravær av gjenstander som fungerer, sier hun.

For de som har bestemt seg for å ta livet sitt, vil kunne vente til de kommer ut av institusjonen igjen. Det spontane selvmordet vil kunne skje fordi man ser en mulighet. Man ser gjenstander man kan bruke. Hvis man tar bort disse tingene, kan man kanskje hindre disse selvmordene.

Ved Sykehuset Østfold Kalnes har de gardiner som er festet med borrelås, det er ingen garderobestenger i skap og på akuttmottaket har de ikke plastposer i søppelkassene.

Det er vanskelig å beskytte pasienter 100 %. Hun mener lovverket ikke gir anledning til å være så tett på pasientene. Det er heller ikke etisk riktig. For pasientenes integritet skal også beskyttes.

– Vi har ikke lov til å ha pasienter tvangsinnlagt over tid begrunnet i at de kan ta livet av seg, sier Gjelstad.

– Har dere gjort en god jobb hvis det skjer noe når dere slipper opp?

– Den er ikke god akkurat der og da, sier Gjelstad.

Samtidig vet de ikke hvor mange de har stoppet eller reddet. De vet heller ikke hvor mange som hadde tenkt på selvmord, men som ikke gjorde det fordi de var der. Det er det ikke tall på.