«44 prosjekter har levert metoderapport», skriver medier24.no, og lister opp egennominasjonene til prisen som regnes som alle journalisters våte drøm.
Men tallet 44 er en grov faktafeil. Satiriks-redaksjonen vet at minst én rapport mangler på listen, nemlig vår egen «Den hemmelige sjokkskandalen». Skup-ledelsen bekrefter at listen er kortere enn den pleier.
– Det er litt færre bidrag enn i fjor, skriver medier24.no
Etter det Satiriks erfarer kan dette blant annet skyldes forhåndssensur.
Satiriks-journalist Sturle Vik Pedersen reagerer sterkt på at Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (Skup) overser rapporten han har brukt timevis på å skrive.
– Hvis det er sånn at bidrag kan plukkes vekk, ville jeg heller fjernet rapporter som «Sykehuset vårt» og «Liv og lære i Folkets hus». Disse virker nokså udramatiske og derfor useriøse, sier Pedersen.
Han viser til at to av fjorårets metoderapporter, «Alarmskandalen» og «Den skjulte tvangen», er langt bedre titler. Også «Milliardmysteriet» fra 2015 er god.
– Minner om regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med
Satririks tok kontakt med Skup-styret for å høre om grunnen til at «Den hemmelige sjokkskandalen» ikke ligger på listen over årets innsendte bidrag.
– Den er vurdert å ikke oppfylle statuttene til Skup-prisen, og vil derfor ikke bli bedømt av juryen, sier styreleder i Skup, Silje S. Skiphamn.
– I statuttene står det at «Skup-prisen gis for fremragende journalistisk arbeid hvor journalist/redaksjon har brukt egne undersøkelser og journalistisk metode». Skup anser dessverre ikke satire for å være journalistisk metode, forklarer Skiphamn.
Journalist-duoen Sturle Vik Pedersen og Markus Gaupås Johansen stiller seg uforstående til avgjørelsen.
– Denne formen for sensur minner om regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Vi har brukt journalistiske metoder, noe som er grundig gjort rede for i metoderapporten. Dessuten har vi forsøkt å gjøre rapporten så lik som mulig andre metoderapporter som har blitt innsendt til Skup, sier Markus Gaupås Johansen.
Den 20 sider lange rapporten er satt opp i tråd med malen for Skup-rapporter. Den redegjør både generelt og spesielt for metoder og kildebruk underveis i arbeidet med sakene. Innsynsbegjæringer, klagerunder, kartlegging, kompetanseinnhenting og utvikling av hypoteser er grundig beskrevet. I likhet med hva tidligere prisbelønte rapporter, og som en service til andre journalister, inneholder den også anbefalinger.
Satiriks-journalistene synes det er beklagelig at juryen ikke engang får anledning til å vurdere metoderapporten.
– Her er det tydelig at noen i Skup har forhåndssensurert rapporten, og allerede bedømt den til ikke å være «fremragende journalistisk arbeid hvor journalist/redaksjon har brukt egne undersøkelser og journalistisk metode», sier Johansen.
Sturle Vik Pedersen mener det bare er juryen som kan ta en slik vurdering.
– Kriteriene for å delta i konkurransen mener vi at vi oppfyller helt og holdent. I statuttene heter det nemlig: «Skup-prisen er åpen for alle journalistiske arbeider som er publisert for et norsk publikum og som har ivaretatt medienes etiske regelverk», sier Pedersen.
I motsetning til hva som er tilfellet for mange andre innsendte bidrag, viser NRK Satiriks i sin rapport til hvilke konsekvenser arbeidet med sakene har hatt for å få unge mennesker til å lese og interessere seg mer for nyheter og avsløringer.
I konklusjonen i rapporten heter det blant annet at «Det ligger et alvor i bunnen for alt vi gjør, men i motsetning til andre medier er det ikke vårt mål at alvoret skal stå i veien for det som er alvorlig.»
– Man kan spørre seg om Satiriks har utfordret makta i for stor grad
Satiriks-redaksjonen fikk i forkant av offentliggjøringen ingen tilbakemeldinger som skulle tilsi at det var noe galt med «Den hemmelige sjokkskandalen». Tvert i mot. Rapporten, som ble sendt inn i god tid før fristen, ble besvart med en formell e-post fredag 11.01.19 kl. 16.22 hvor det stod «Aksept: Ja».
Nå velger altså Skup-ledelsen å overse hele rapporten.
– Man kan spørre seg om Satiriks har utfordret makta i for stor grad, og at Skup derfor frykter konsekvensene av å gi redaksjonen honnør for dette. Da må man også spørre seg: Hvor uavhengig er egentlig Skup? Og vil denne maktunnvikende praksisen bli førende for norske journalisters arbeide?
Les hele rapporten her:
